Kunst og kultur i skolen = gode resultater

På oppdrag fra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen reiste Bamford på kryss og tvers av Norges land fra november 2010 til mai 2011. Kartleggingen er nå endelig klar og sier noe om norsk skoles fokus på kreativitet, innovasjon, musikk, dans, drama, og design.

Tas på alvor

Rapporten forteller at land som tar kunst og kultur i skolen alvorlig er de samme landene som skårer høyt på PISA-undersøkelsen..Frafallet i den britiske skolen gikk ned etter at kreative bedrifter ble trukket inn skolen gjennom organisasjoner som Creative Partnerships. Er dette også en løsning i norsk skole? For å få til dette må estetiske fag tas mer på alvor, både i lærerutdanningen og i undervisningen.

- I alle andre land i Europa kan jeg trykke på en knapp og på ti minutter få ut informasjon om kulturtiltak, både når det gjelder kjønnsfordeling, sosial bakgrunn, elever med spesielle behov, etnisk bakgrunn. I Norge har dere ikke brydd dere om å samle inn denne informasjonen. Derfor kan dere heller ikke vite med sikkerhet at investeringene i kulturskolen gjør noe med ujevnheter i samfunnet. Det er politisk vilje det står på. For meg er dette et tegn på at dere i Norge synes kultur er veldig «koselig», men ikke spesielt viktig, hevder Bamford.

Den kulturelle skolesekken

Bamford fremhever den norske satsingen på Den kulturelle skolesekken som internasjonalt banebrytende, men peker samtidig på utfordringer som bør arbeides med i fremtiden. Dette handler særlig om samarbeidet mellom skole og kultur, og hvordan man kan utvikle Den kulturelle skolesekken til å bli noe mer enn bare en opplevelse som fort går i glemmeboken.

Nestleder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, innledet konferansen med å presisere at de estetiske fagene i skolen er like viktige som de såkalte basisfagene og må få et større fokus i skoleplanene i fremtiden.