Buen fra Breheimen - 3300 år gammel

Funn fra isen stilles ut

Oppland fylkeskommune og Kulturhistorisk museum i Oslo arbeider med et arkeologisk sikringsprogram for funn som smelter ut av isbreer og snøfonner i Oppland. Også Norsk Fjellmuseum og Klimapark 2469 AS er involvert i arbeidet, særlig knyttet til formidling.

Det ble gjort en serie spektakulære arkeologiske funn under funnsikringsarbeidet ved isen i Oppland i 2011, særlig på Lomseggen i Breheimen i kommunene Lom og Skjåk. I løpet av vinteren er det blitt jobbet med å studere og datere disse funnene. Takket være et godt og tett samarbeid mellom partene, lånes nå noen av funnene ut fra Kulturhistorisk museum i Oslo til Norsk Fjellmuseum i Lom.

«Buen fra Breheimen» er et svært sjeldent funn. Denne og flere funn som ble gjort høsten 2011, skal stilles ut på Norsk fjellmuseum i Lom fra den 23. juni i år.

Buen fra Breheimen – 3300 år gammel

Buen ble funnet ved Åndfonne den 7. september i 2011, i forbindelse med den aller siste sjekken langs iskanten før feltarbeidet ble avsluttet pga. vinteren. Buen var da nettopp smeltet ut og lå helt i iskanten, ca. 1700 moh. Dette viser hvor viktig det er at arkeologene er på plass akkurat når avsmeltingen skjer. Lengdemålet for buen er 126 cm (kordelengde) og ca. 131 cm. i «utrettet» tilstand.

Funn av komplette buer er meget sjeldne, og enda mer sjelden skulle det vise seg at den var etter at resultatet fra C14-dateringen kom fra laboratoriet i USA. Buen viste seg å være 3300 år gammel – med andre ord fra eldre bronsealder.  Buen er med god margin den eldste som er funnet i Norge og i tillegg er den komplett! Den er laget i ett stykke av hardt løvtre. Analyser av utformingen viser at det har vært en erfaren og dyktig buemaker som utformet den.

Buen er knekket i den ene enden, trolig under jakta og sikkert kassert av den grunn. Uflaks for jegeren at «buen brast» og flaks for oss! I sannhet et sjeldent arkeologisk funn.

Ved Åndfonne er også funnet både piler og skremmepinner, datert til jernalder. Dette viser at Åndfonne har vært et attraktivt fangstområde gjennom mange tusen år. Reien trekker ut på isbreer og snøfonner om sommeren for å slippe unna plagsomme insekter og jegeren lå langs iskanten for å jakte på dyrene. Åndfonne ligger rett øst for Lendbreen

Funnene fra Lendbreen

Funnområdet (ca. 1900 moh.) i overkanten av Lendbreen i Breheimen ga fra seg hundrevis av arkeologiske funn etter at det ble oppdaget i 2011. Det var stor avsmelting og mange svært godt bevarte funn smeltet frem. Det meste kjente funnet er kjortelen fra Lendbreen – et funn som har vakt internasjonal oppsikt (1700 år gammel og Norges eldste klesplagg). C14-dateringer som er foretatt i etterkant av feltarbeidet har vist at funnene stammer fra perioden 300 -1100 e.Kr. Selv om alderen på funnene er avklart fremstår funnområdet fortsatt som gåtefullt for arkeologene. Noe kan kanskje knyttes til transport og bruk av hester, og det er også spor etter jakt. Funn av hele gjenstander som er gått tapt for over tusen år siden, blant annet kjortelen, fremstår imidlertid fortsatt som mystisk. Nye undersøkelser på stedet og videre bearbeiding av materialet, vil forhåpentligvis bidra til å kunne oppklare denne gåten fra fortiden.

Sammen med buen stilles også flere av de flotte funne fra Lendbreen nå ut på Norsk Fjellmuseum, blant annet en vakker og gåtefull stav av tre og en skinnsko – begge fra vikingtiden.

Staven

Det mest mystiske funnet fra Lendbreen er det som ser ut til å være en del av en stav, utstyrt med vakre geometriske ornamenter og båndfletting. Den er laget i bjørk. C14-datert til ca. 800 e.Kr.

Hva denne gjenstanden har vært brukt til er usikkert. Den har tydeligvis vært lenger opprinnelig. Kan dette være toppen av en vandrestav? Stav er ofte et verdighetstegn. Hvem eide denne staven og hvorfor lå den igjen ved breen?

Sko fra vikingtid

Funnet av en bronsealdersko på Kvitingskjølen i Lom markerte startskuddet for arbeidet med de arkeologiske funn fra isen i Opplands høyfjell. Også på funnstedet ved Lendbreen ble det funnet rester av hudsko. Den best bevarte skoen er en hudsko av ubehandlet reinskinn. Den lå rett på berget i det mest funnrike område ved Lendbreen. Den er 14C-datert til ca. 1000 e.Kr. Mest sannsynlig er dette en sko som er kassert fordi det var gått hull på sålen.

(Alle foto: Kulturhistorisk museum, UiO)

Kontakt/spørsmål:
Lars Pilø, arkeolog i Oppland fylkeskommune, Lars.Holger.Pilo@oppland.org, tlf.  92092868
Espen Finstad, arkeolog i Oppland fylkeskommune, espen.finstad@oppland.org, 90179443
Mai Bakken, daglig leder Norsk Fjellmuseum, mai.bakken@fjell.museum.no, tlf. 97180469

Litt om buer

(Basert på notat fra arkeolog og buemaker Ivar Malde)

Funn av buer i Norge og verden forøvrig er generelt sjeldne. Dette grunner nok først og fremst i at buene er lagd av materialer som raskt råtner bort under dårlige bevaringsforhold. Det hittil eldste funnet man har av bue i Norge, er deler av en langbue av barlind fra Veiemgraven i Grong, Nord-Trøndelag. Graven er datert til 500-tallet. Det er også bevart ca. halvparten av en bue fra Gokstadfunnet, som dateres til rundt 900-905.

Buen fra Breheimen er et overraskende funn. Det er kjent svært få buer fra bronsealder. Det nærmeste funnet man har den såkalte De Zilk-buen fra Nederland (barlind), som er datert til mellom 1950 og 1680 f.Kr, og en bue fra Fiavé-Carera, Italia datert til 1600-1400 f.Kr. Begge disse buene har et innsnevret og fortykket grep, som man finner igjen på buene fra eldre steinalder i Danmark. Derimot har buen fra Breheimen ikke noe markert grep, på lik linje med de senere langbuene. Lemmenes tverrsnitt er ovalt mot midten, og nær trekantet mot tuppene, noe som derimot skiller seg ut fra de mer tradisjonelle langbuenes form. Tuppene, med strengehakk på begge sider av lemmene, skiller den ytterligere fra langbuene.

Breheimen-buens tverrsnitt er interessant. Den ser ut til å være oval/rund i midtre parti, mens ytre deler av lemmene har et trekantet tverrsnitt. Buens rygg, som vender bort fra skytteren, består av ytterste årring av den opprinnelige trestammen. Dette gir en svært trygg bue, med gjennomgående trefibre i hele buens lengde. Buken, den siden av buen som vender mot skytteren, er dermed jobbet ned slik at stresset fra å bli bøyd er fordelt så jevnt som mulig langs hele buens lengde. Tupper med trekantet tverrsnitt er et kjent teknisk knep som man ser på en del forhistoriske og historiske buetyper. Ved å gi buens buk en skarp ”kjøl” oppnår man mest mulig stivhet pr. egenvekt av denne seksjonen på buen. Dette gir tupper som bøyer mindre relativt til de ovale delene av buen, og fører til at buen kjennes jevnere å trekke og lagrer mer energi. Stive, lette tupper gir i tillegg en rask utretting av buen, noe som øker pilhastigheten ytterligere.

Dermed er det ingen primitiv kjepp man står ovenfor, men et nøye designet og utformet redskap. Forøvrig ser det ut til at håndverkskvaliteten på buen er høy – med pent formede tverrsnitt og smekre lette tupper.