Regional utvikling

Interreg

Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Programmet ble etablert i 1990 for å styrke samarbeidet mellom naboregioner som var delt av nasjonale grenser innenfor og på grensen av EU. Norge har deltatt i Interreg siden 1996. Inneværende programperiode, som er den fjerde siden oppstarten, strekker seg fram til og med 2013. Interreg er delt i tre ulike programtyper; A, B og C.

Interreg IVA

A-programmene handler om grenseregionalt samarbeid, det vil si samarbeid mellom regioner som ligger på hver sin side av en nasjonalgrense. Sverige-Norge er det A-programmet som er mest aktuelt for Oppland, men siden Oppland ikke har grense mot Sverige, må man ha med andre norske partnere, i de fleste tilfeller vil det være Hedmark (Oppland er såkalt 20 %-fylke).

Oppland er også 20 %-fylke i et annet A-program som dekker området Kattegat-Skagerak (KASK-programmet). Også her må Oppland samarbeide med aktører i programmets kjerneområde, som i dette tilfellet er Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Buskerud, Telemark og Agderfylkene.

Betegnelsen 20 %-fylke viser til at kostnadene i disse områdene ikke kan utgjøre mer enn 20 % av programmets totale budsjett. Det sier altså ikke noe om fordelingen mellom partnerne i ett enkelt prosjekt. Det som er viktig å merke seg, er at deltakelse fra aktører utenfor kjerneområdet skal styrke utbyttet for deltakere i kjerneområdet.

Interreg IVB

B-programmene gir støtte til samarbeid mellom regioner som har geografisk nærhet til hverandre, og som møter felles utfordringer. Oppland kan delta i to B-programmer; Nordsjøprogrammet og Østersjøprogrammet.

Nordsjøprogrammets mål er å gjøre nordsjøregionen til et bedre område å leve, arbeide og investere i. Programmet skal bidra til å bedre livskvaliteten til beboerne i regionen ved å sørge for at det er tilgang til flere og bedre arbeidsplasser og ved å sikre og forbedre de miljømessige kvaliteter som kjennetegner regionen. Regioner fra sju land rundt Nordsjøen kan delta; Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, den flamske delen av Belgia, Storbritannia og Norge. Det er definert fire prioriteter i programmet: Utnytte vår evne til innovasjon, fremme bærekraftig bruk av våre omgivelser, forbedre atkomsten til steder i Nordsjøregionen og fremme bærekraftige og konkurransedyktige lokalsamfunn der det er attraktivt å bo og arbeide. Et prosjekt må omfatte minst tre partnere fra tre forskjellige deltakerland (minst ett EU-land). Partnerne skal være offentlige eller "offentlig-lignende" organisasjoner. I det siste ligger at partneren må være en organisasjon som har et non-profit forhold til prosjektet, og at alle prosjektresultater stilles gratis til rådighet for offentligheten.

Østersjøprogrammet har som overordnet mål å gjøre østersjøregionen til et attraktivt område å investere, arbeide og bo i. De fire prioriterte innsatsområdene er: 1) Fremme innovasjon, 2) Intern og ekstern tilgjengelighet, 3) Østersjøen som felles ressurs og 4) Attraktive og konkurransedyktige byer og regioner. Programmet omfatter medlemslandene Danmark, Estland, Finland, Latvia, Litauen, Polen, Sverige og nordlige Tyskland. I tillegg innngår nabolandene Norge, Hviterussland og de nord-vestlige regionene i Russland. Søkere kan være lokale, regionale eller nasjonale myndigheter og offentlige organer/institusjoner ( f.eks. forsknings- og utdanningsinstitusjoner, virkemiddelapparatet og andre ikke-kommersielle organisasjoner). Private (kommersielle) organisasjoner kan delta som tilleggspartnere for egen regning.

Interreg IVC

I C-programmet kan regioner over hele Europa delta. Programmet omfatter regioner i 27 medlemsland pluss Norge og Sveits. Norske søkere/deltakere forholder seg til sekretariatet i Rostock (Tyskland). Formålet er at regionene skal utveksle erfaringer og overføre god praksis, dvs. metoder, prosesser og prosjekter innen programmets tematiske områder som har overføringsverdi til andre regioner. Programmets to hovedprioriteringer er 1) Innovasjon og kunnskapsøkonomi, 2) Miljø og risikoforebygging.

EØS-midler

EØS-finansieringsordningene ble opprettet da EU ble utvidet i 2004. EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein bidro totalt med til sammen 1,307 milliarder euro til 15 mottakerland fra 2004-2009. Etter lange og krevende forhandlinger med EU ble det 18. desember 2009 signert en ny avtale for perioden 2009-2014. Avtalen innebærer et norsk bidrag på ca. 3 milliarder kroner pr. år, en økning på 22 % sammenlignet med forrige periode.  Ordningen dekker nå i større grad områder som Norge prioriterer, som miljø, klima, fornybar energi og samarbeid mellom partene i arbeidslivet. 

Målsettingen for EØS-midlene er å bidra til sosial og økonomisk utjevning i det utvidete EU og EØS. Det er også et mål å styrke kontakten mellom Norge og mottakerlandene gjennom ulike former for prosjektsamarbeid. Rundt 20 prosent av de godkjente prosjektene har norsk samarbeidspartner, og i noen land er denne andelen høyere. Det er særlig innen kunnskaps- og forskningsbaserte institusjoner det etableres partnerskap og mer uformelle former for samarbeid. Det er i tillegg opprettet flere fond som har samarbeid mellom aktører i mottaker- og giverland som en betingelse for å motta støtte. Eksempler på dette er kulturutvekslingsfondet i Polen, forskningsfondet i Tsjekkia og et fond for lokalt og regionalt samarbeid i Litauen.