Vil starte sommerskole

Alt for mange ungdommer dropper ut av videregående opplæring. Årsakene er flere, men manglende kvalifikasjoner er en av grunnene. Dette gjelder spesielt for ungdom som har valgt en yrkesretta utdanning, hvor teorifagene er de som byr på størst utfordringer for mange.

Bedre grunnlag

Med sommerskole blir det mulig å forberede og kvalifisere seg for overgangene; fra ungdomsskole til VG1, fra VG1 til VG2 og fra VG2 til læretid. Hedmark er ett av fylkene som allerede har et slikt tilbud.

- Vi tror dette kan gjøre en forskjell. De teoretiske fellesfagene er tunge for mange, og gjennom et sommerkurs kan vi forberede flere elever til opplæring på neste nivå, sier Asbjørn Skogum, fagopplæringsleder i fylkeskommunen.

Han ønsker å utrede et tilbud om sommerskole fra neste sommer, men pr. i dag mangler det midler til en slik virksomhet.

- Fagopplæring sliter med stramme budsjettrammer. Det er ikke midler til tiltak for å bedre overgangen fra VG2 til lærekontrakt eller til bedre gjennomføring, heller ikke til kompetanseheving ute i bedriftene, sier Skogum.

Flere utfordringer

Nyheten om sommerskole ble luftet for fylkesutvalget under en gjennomgang av fagenhetens utfordringer for neste år.

I tillegg til fokuset på frafall gjennom blant annet Ny giv-prosjektet, hvor en sommerskole er et av elementene, pekte fylkesopplæringssjef Inge Myklebust på tre hovedutfordringer:

• Utstyrssituasjonen, hvor det er et kontinuerlig behov for oppgradering av utstyr og hvor skolene nå er bedt om å sette opp investeringsplaner.
• Naturbruk, med dårlig søkning i Norddalen og behov for oppgradering av bygningsmassen på Valle. I tillegg er det ønske om VG2 i Gausdal, hvor søkningen er god.
• Finansiering. Det er store forskjeller mellom skolene når det gjelder forbruk i forhold til budsjettrammene, og flere av skolene sliter med negative fond.

Skolestruktur

I forhold til det siste dro fylkesopplæringssjefen noen talleksempler knyttet til skolestrukturen, spesielt for Lillehammerregionens del hvor det er stor konkurranse om elever og tilbud og lite samarbeid mellom skolene. De fleste sliter også økonmisk.

- Den totale elevmassen i regionen er relativ konstant. Lykkes en skole, sliter noen av de andre. Er det fornuftig bruk av knappe ressurser, spurte Myklebust og la fram et regnestykke med et pent pluss for de fire skolene under felles paraply.