Praksisbrev et tiltak for å bedre gjennomføringen

Prosjektet ble satt i gang som et resultat av arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet som skulle vurdere tiltak for å bedre gjennomføringen i videregående opplæring. Utgangspunkt for oppdraget var et betydelig og vedvarende frafall i videregående opplæring og hvor gjennomføringen er særlig lav på yrkesfaglige retninger.

Hva er praksisbrev?

Opplæring til praksisbrev er en forsøksordning innenfor videregående opplæring. Ordningen innebærer en særlig tilrettelegging av opplæringen med utgangspunkt i gjeldende læreplaner. Det spesielle med ordningen er at den tilrettelegger opplæringen med vekt på praktisk opplæring de første årene og gir en mulighet til å avlegge en prøve etter to års opplæring. Etter disse to årene skal kandidaten kunne oppnå og få dokumentert en yrkeskompetanse som arbeidslivet vil kunne nyttegjøre seg.

Kandidaten skal etter denne prøven kunne fortsette opplæringen og oppnå full kompetanse innen faget i løpet av ordinær opplæringstid i videregående opplæring. Ordningen er i utgangspunktet åpen for alle, men er særlig rettet mot de som etter avsluttet grunnskole ønsker en mer praktisk opplæring og vil kunne ha nytte av å arbeide mot et nærmere mål enn fagbrev etter fire års opplæring.

Sluttrapporten

I sluttrapporten fra NIFU evalueres forsøket med praksisbrev som tiltak mot frafall. Evalueringen omfattet fylkene Akershus, Vestfold og Rogaland. Oppdragsgiver for evalueringen av Rogaland og Vestfold (opprinnelig også Oslo) er Utdanningsdirektoratet, mens det for evalueringen av Akershus-forsøket er fylkeskommunen selv.

Svakt utgangspunkt – god gjennomføring

For praksisbrevforsøket er hovedtallene slik:

• Av de 51 som startet på praksisbrevet i 2008, gjennomførte 41 hele den toårige praksisbrevperioden. Syv av de ti som gikk ut av prosjektet, gikk over i annen opplæring. To gikk over i arbeid. En var verken i arbeid eller skole.
• Av de 41 som var med hele veien, søkte 31 lærekontrakt, hvorav 25 fikk innfridd sitt ønske. Dette er en formidlingsprosent i overkant av det ordinære elever har.
• Tilsammen 49 prosent av de som startet på praksisbrev i 2008 har fått lærekontrakt. Til sammenligning gjaldt dette 29 prosent av de ordinære yrkesfagelevene.
• Av de 16 som gjennomførte, men ikke søkte eller ikke fikk læreplass, er ni i arbeid eller militæret, fire er i skole, mens tre er ledige eller har ukjent status.

Forsøket anses å ha bidratt til et langt lavere frafall og til en bedre gjennomføring av yrkesutdanning for de som har deltatt, enn det man ville ha forventet dersom de hadde fulgt ordinært løp i videregående opplæring. I tillegg må det legges vekt på kandidatenes egne gode skussmål til denne måten å gjennomføre videregående opplæring på. Svært viktig er det også at mange har hevet sine ambisjoner i løpet av forsøksperioden. Andel av kandidatene som har fullt fagbrev som mål har økt gjennom prosjektperioden. Frykten for at det å sette full kompetanseoppnåelse som det langsiktige målet i praksisbrevet skulle demotivere og hindre mestring, har ikke vist seg å være begrunnet.

For mer detaljert informasjon se vedlegg.