Å jobbe i en italiensk barnehage

Rapport fra lærlingopphold, Leonardo da Vinci

Navn: Mari Kristine Strømmevold

Sted: Trento i Trentino, Nord Italia

Arbeidsplass: Scuola Rudolf Steiner Trento. avd. Barnehagen

Periode: 15.sept 06 - 18.des 06

Forventninger:

Jeg hadde egentlig ikke så store forventninger til bosted og arbeid før jeg dro, jeg hadde heller høye forventninger om hva jeg selv skulle gjøre for å få det beste ut av oppholdet.

Forberedelser:

Jeg skaffet meg italienskkurs med engang jeg fikk beskjed om at jeg fikk mulighet til å dra, og satte av minimum 30 minutter daglig til dette, helt frem til jeg dro nedover. Når det gjaldt det å være lenge borte  hjemmefra,     hadde jeg allerede bodd hjemmefra   i 2 år, så jeg visste at dette ikke kom til å bli et problem i mitt tilfelle.

Jeg leste mye om Italia, for å lære mest mulig om landet og kulturen.

Informasjon på forhånd:

Jeg var vel den eneste som mer eller mindre visste hvor jeg skulle jobbe på forhånd, utenom det så var det vel egentlig ikke så mye vi trengte å vite, for min del gikk det i alle fall fint. Jeg syntes egentlig det var greit å finne ut av visse ting selv også.

Samarbeidet med IS:

Jeg synes vi hadde et flott samarbeid, vi skrev mye mail med hverandre, om alt fra små til litt større temaer. 

Introduksjon til bedriften:

Jeg fikk jo så vidt møte ”læreren” på forhånd, da håndhilste vi bare, og sa hva vi hette.

Den dagen jeg begynte på jobb, møtte jeg henne inne på skolen, på vei inn til barnehagen, så vi gikk sammen dit, tok på oss innesko, og begynte å jobbe, rett på sak altså. Noe jeg da kanskje syntes var litt spesielt, men som jeg nå forstår, og syns er helt greit. 

Mine oppgaver:  

Alle oppgaver jeg fikk var i samme rom som barna, og med barna.

De første 2 ukene fikk jeg som regel en kurv med planker jeg skulle file på, Selvfølgelig inne hos barna slik at de fikk se, og bli kjent med meg, og for at de kunne bli med meg om de ville. Og for at jeg skulle observere og bli kjent med rutinene. Noe som skulle vise seg å være viktig da jeg senere en uke var assistent, og måtte huske alle hennes rutiner.

Jeg drypte lys, karet ull, strøk duker, sydde, kostet, hjalp barna med av og på kledning, og med å dekke på bordet.

Jeg var også assistent en uke, hvor jeg hjalp alle barna på do, Ordnet i stand alt inne mens barna var ute. (rydding og vasking sammen med to barn som hjalp meg,) fylle vaskevann, og hjelpe til om eventuelle problemer oppsto..

Være med på sanglek mens foreldrene hentet barna,

Hjelpe til og koste og rydde da dagen var over.

Torsdag ca annenhver uke var jeg også på bazar.

På Bazar holdt jeg på med diverse håndarbeid sammen med foreldre til barn i barnehagen og på skolen,

Vi lagde alt fra dukker og andre leker, til julepynt som ull nisser og juletrepynt.

Bazaren var åpen alle hverdager til forskjellige tider. Og foreldrene kunne komme når de ville for å hjelpe til siå lage ting som de senere selger. Siden skolen hadde litt dårlig råd. Og for å møte andre foreldre til sosialt samvær.

Et flott tilbud, og en flott anledning til å lære nye ting og for å bli kjent med foreldre og besteforeldre. 

Forhold til kolleger:

Det var jo bare to jeg jobbet med i barnehagen, assistenten Chiara og Læreren Carmen.  Jeg og Chiara fikk fort et nært forhold, siden jeg var med henne mye etter mat, og hjalp til inne, mens Carmen var ute med barna.

Chiara var god i engelsk, så hun lærte meg masse om pedagogikken, og om alle mulige andre ting jeg burde vite. Vi vekslet adresser før jeg dro hjem, og har tenkt å holde kontakten.

Jeg hadde også et godt forhold til læreren(Carmen) Men hun pratet ikke stort engelsk, så når det var snakk om pedagogiske spørsmål så sendte hun meg til Chiara. Carmen er en dyktig pedagog, som har grunner for hver eneste lille ting hun gjør, alle hennes reaksjoner er nøye planlagt. Jeg hadde fra dag én stor respekt for henne, mens jeg og Chiara ble mer venner. 

Selve opplæringen:

Jeg ble jo satt i en slags obervasjonsstilling de to første ukene, hvor jeg så alt de gjorde og ble kjent med barna og deres oppførsel. For så å bli mer og mer involvert i alt de gjorde. Egentlig en flott måte å gjøre det på. Litt samme måte som de bruker når barna skal lære noe nytt, la de se og finne ut av det selv.

Når jeg ser tilbake var alt dette bare flott, Jeg er kjempe glad for at jeg fikk den muligheten.  

Likheter og forskjeller i forhold til Norge:

Siden jeg jobbet i en Steinerbarnehage blir denne litt vrien, siden jeg ikke har jobbet i Steinerbarnehage i Norge. Men det at barna har på seg lue og tykke jakker når det er varmegrader og sol er jo et typisk kjennetegn som går igjen i Italia.

Noe denne barnehagen gjorde annerledes var:

• Foreldrene vasket barnehagen hver helg for å slippe utgiftene en vaskehjelp ville ha kostet.
• Foreldrene ble sendt med duker og diverse skittent fra barnehagen hver fredag som de vasket hjemme.
• Vi spiste bare økologisk mat, som var kjøpt på en liten ”natural” butikk i byen.
• Foreldrebetalingen varierte etter hva hver enkelt familie kunne bidra med.
• Eurytmi – bevegelseskunst (synlig tale og synlig sang)
• Store barn hjelper små barn i mye større grad enn jeg har opplevd i tidligere institusjoner
• Mye sang og nynning gjennom hele dagen.
• ”Flyt” mellom rommene, holde hender og synge når vi bytter sted og aktivitet.
• Fri lek inne med lite vokseninnflytelse.
• Ikke plastleker, men duker, slør, tepper, planker og dukker.
• Ingen speil, så barnet selv kan tenke seg til ting. ”utvikle fantasien”
• Barna kommer alltid inn og håndhilser på læreren når de kommer.
• Foreldrene kommer ikke inn på selve lekerommet når de kommer med barna, de bare slipper barna inn, innenfor 08.00 til 08.30. I hentetiden venter de utenfor til læreren ser dem og kaller på barnet, 12.30-13.00.
• I denne barnehagen skulle vi voksne (ikke læreren) snakke så lite med barna som mulig, så de slapp så mye voksenprat, som ville medvirke på å ødelegge nattesøvnen deres.

Dette høres kanskje rart ut, men du får helt samme kontakt med barna uten ord, du kommuniserer gjennom ansiktsutrykk, hender og bevegelse.

• Om et barn gjør noe galt tar bare læreren barnet etter armen og tar det med bort fra ”åstedet” og bort til den aktiviteten læreren driver med, uten å si noe, så barnet kan tenke seg til selv hva det har gjort for noe galt..
• Om noen kranglet så prøvde vi å la de ordne opp selv før vi blandet oss.

Faglig utbytte:

Jeg føler jeg har fått utrolig mye ut av dette oppholdet, jeg har lært masse om deres måte å tenke oppdragelse på, helt nye muligheter, andre veier til suksess.

Andre mønstre i barnehagehverdagen.

Og innvirkningen dette hadde på barna.

Og for min del er jeg glad for at Chiara snakket engelsk, så hun kunne forklare meg om deres måte å drive barnehage på Om jeg bare skulle ha snakket Italiensk i nettopp den barnehagen tror jeg ikke jeg hadde fått så mye ut av det, nettopp fordi det var en Steiner barnehage.

Jeg mener også klart at det er et pluss for min del at jeg nå har prøvd ut en annen pedagogikk og har sett med mine egne øyer at alt det vi alltid gjør, ikke nødvendigvis er eneste og beste løsning.

Fritida:

Klarte da fint å fylle den og jeg.

Jeg skaffet meg jo fort busskort, og til min store fornøyelse fant jeg ut at bussene gikk til små landsbygder rundt Trento!

Var det en dag jeg ikke hadde noe spesielt å gjøre, så hoppet jeg på første buss og dro til endestasjonen og utforsket litt der.

Det er alltids nok og gjøre om en ikke har noe på timeplanen,

Det ble vel en god del cafe turer også ja..

Og turer til Venezia, Verona, Riva del garda, og båt nedover gardasjøen til Limone..

Og besøk til Slottet i byen.

Anbefale andre til å gjøre det samme?

JA! En kjempe sjanse du ikke kan la gå fra deg om du liker å oppleve nye ting, nye mennesker, andre kulturer, andre levemåter, annen mat, annet klima og et helt annet liv i noen mnd.

For meg så var dette oppholdet som en pause fra Norge og alt Norge innebærer. En pause borte fra alle ”problemer” hjemme, du slapp å tenke på det, for du var ikke der.

Helt fantastisk! Ville ha dratt igjen i morgen om jeg hadde fått muligheten.