Alghero, en perle på Sardinia

Så har de snart gått. 14 uker i Italia. Har nå bare tre igjen. Tiden har gått så utrolig fort! For ca et år siden bestemte jeg meg for at jeg skulle reise til Italia. Jeg endte etter hvert opp på Sardinia, nærmere bestemt i Alghero. Her bor og deler jeg leilighet med to andre gutter, Sjur og Kevin. Sjur er murerlærling, mens Kevin er kokkelærling akkurat slik som meg. Her bor vi i en fin liten leilighet midt i Alghero som vi trives i.

Jeg har vært så heldig å få jobb på byens beste hotell. Det heter Hotel Villa Las Tronas og ligger nydelig til ute i havgapet. Det er et gammel hotell med en fantastisk stil og atmosfære. Det ble opprinnelig bygget på 1920- tallet for å huse den italienske kongefamilien når de måtte finne det for godt å være på Sardinia. Mens det i senere tid er gjort om til hotell. Et lite, men luksuriøst 5-stjerners hotell som har vært vertskap for alt fra Madonna til presidenter og statsoverhoder av alle slag. Og her jobber jeg! 

Jeg jobber 5-6 timer om dagen. Begynner på ettermiddagen og jobber utover kvelden. Her får jeg være med på alt. Det første vi gjør er å forberede dagens meny. Vi skifter nemlig meny hver dag! Noe som krever en del jobb. Når dagens meny er klar er det bare å vente på gjestene. Jeg har i all hovedsak fått ansvaret for forretter og antipasta. Samt at jeg hver dag lager små appetittvekkere og smører kanapeer. Det skal også bakes en del kaker til frokost og dessert. Noe jeg har blitt ganske god på! Siden hotellet ligger helt nede i havgapet, er det en selvfølge å bruke mye sjømat. Er så spennende å lære og se all den nye sjømaten som vi ikke har i Norge. Er det noe jeg lurer på så spør jeg, og de viser meg hvordan det skal være.

Når jeg ikke er på jobb så må jeg få tiden til å gå. Da er det fint å gå seg en tur langs bymuren som ligger ut mot havet, og som har en flott utsikt. Ellers har jeg jo klart å bruke opp litt penger på shopping og mye god mat! Alghero er en gammel flott by med en koselig handlegate, en flott lang bymur og mange gode restauranter. Vi guttene har vært ute og spist hver eneste uke. Er så mye godt rundt omkring. Været her nede har i tillegg stort sett vært veldig bra, så vi koser oss mest mulig ute i sola. Kevin og Sjur har faktisk badet to ganger i havet. De innfødte bare ler og rister på hodet. For dem (og meg) er det for kaldt, men det blåser Kevin og Sjur i. Folkene her nede er i grunn lette å komme i kontakt med. De er veldig åpne og snakker lett. Bare sleng ut et par gloser på italiensk, så prøver de så godt de kan på engelsk etterpå! Vi som har vært her i snart tre måneder er blitt kjent med folk så å si rundt om i hele byen. Det er ikke en gang vi ikke hilser på noen hvis vi er ute og tusler en tur. Og det er jo litt morsomt.

Italienerne prøver så godt de kan å snakke på engelsk. De tre første ukene vi var her gikk vi på språkkurs hver dag. Det har gjort at vi faktisk har lært oss en del italiensk, noe som er kjempemorsomt! Men det irriterende er når vi snakker på italiensk i butikken eller i restauranten, fordi vi vil trene mest mulig, så slår italienerne over på engelsk, for vi er turister! Håpløst… På jobben går det greit med språket. Med meg er vi fire som for øyeblikket jobber på kjøkkenet. Kokken kan litt engelsk, så det går bra. Oppvaskhjelpen, som er fra India, kan minimalt med engelsk, litt italiensk og mye indisk. Men, jeg klarer nesten helt perfekt å kommunisere med han også! Så er det signora Angela som ikke kan et ord engelsk. De dagene det bare er oss to på jobb må jeg høre godt etter. Jeg synes jeg klarer meg ganske bra. Lærte såpass mye de første ukene på skolen at jeg forstår det meste som blir sagt til meg i jobbsammenheng. I dag klarte jeg faktisk å forklare til signora Angela at i Norge så har vi pantesystem på flasker. Er litt stolt over at hun skjønte hva jeg sa. Men misforståelser har ført til at jeg har gjort ting jeg ikke skulle gjøre. Har lagd alt for mye av en ting, da de ba meg om å lage mindre, og har tømt ut sauser i vasken enda de egentlig ba meg om å ta vare på det. Så, misforståelser skjer pga språk. Men ingen sure miner for det!

Som sagt er det bare tre uker igjen av oppholdet vårt her nede. Vi trives godt og har hatt snart tre flotte måneder. Ville ikke ha vært foruten! Det her er en opplevelse jeg kommer til å bære med meg for resten av livet. Alle de menneskene jeg har møtt, alle de inntrykkene jeg har fått, all den gode maten jeg har spist og det nye språket jeg nesten har lært er verdt tre måneder bort fra Norge. Synes ikke det er lenge siden jeg gikk inn døra på Las Tronas for første gang og var helt stum av beundring, mens nå skal jeg snart gå ut av døra for siste gang og se tilbake på den fine tiden jeg har hatt der. Tror det blir like rart å ta farvel her nede som det var hjemme i Norge når jeg dro derfra.

Ciao

Lars

Av Lars Thomassen