Besøk i Alghero

Jeg hadde gledet meg til denne turen lenge.. Å få besøke den nest største øya i middelhavet som jeg hadde hørt så mye bra om.

Målet med turen min var å besøke de fem lærlingene som tilbringer høsten sin på den italienske øya.

Søndag 18. oktober tok jeg toget til Sandefjord og satte meg på flyet som skulle bringe meg direkte til Alghero. Det er nemlig slik at lavprisselskapet Ryanair har direkteflyvninger mellom Torp og Alghero i "sommersesongen". Dette er også et meget bra alternativ for venner, familie og kollegaer som kommer på besøk, for med Ryanair er prisen overkommelig for de fleste.  

Etter omkring tre timer ankom jeg den lille flyplassen Alghero, hvor jeg ble møtt av flere av lærlingene. Tre av dem fikk nemlig besøk av familiene sine med samme flyet, og det ble en rørende gjenforening.

Da vi skulle ta taxi fra flyplassen, ble jeg for første gang prektig imponert over den italienskkunnskapen. Italiensk er jo ikke bare bare å lære seg, men etter bare tre uker på språkkurs (Pintadera) og noen uker i praksis, var det flere av dem som kommuniserte på høyt nivå. De fleste som kjenner oss i IS vet at språk er noe vi legger veldig stor vekt på, så dette liker vi:)

Mandag og tirsdag besøkte jeg alle arbeidsplassene til lærlingene. Det var vår koselige kontaktperson på stedet, Nicola, som tok meg med rundt. Flaks var det, for Nicola ble min tolk. Som kjent er ikke italienere de flinkeste her i verden til å snakke Engelsk. Lærlingene som denne høsten befinner seg i Alghero har forresten følgende fag: frisør, kjøttskjærer, BuA, servitør og kokk.

Det var trivelig å besøke alle arbeidsplassene. De aller fleste jeg møtte på virket veldig koselige. Spesielt inntrykk gjorde besøket i barnehagen. For å komme inn dit måtte jeg ha spesielltillatelse, og dette hadde Nicola fikset for meg på forhånd. Skolen var visst blant de beste i området, og jeg kan skjønne hvorfor. Den største forskjellen fra barnehagene her i Norge er kanskje at det er mange flere barn per voksen, og det er i tillegg en del undervisning per dag. Personlig syns jeg alltid det er veldig spennende å se på forskjellene.

De to restaurantene hvor vi har lærlinger måtte selvfølgelig også besøkes, og hva kunne vel være en bedre måte å sjekke ut restaurantene på enn å teste ut maten?;) Mandag ble det middag på restauranten hvor servitøren jobber. Maten var relativt ekslusiv, og servicen var god. Vi ble til og med anbefalt retter av Andreini selv, mannen som har flere restauranter i byen.

Kveld nummer ble det dessert på Pepi Gall.. Vi ble på forhånd anbefalt å prøve sjokoladefondanten som kokkelærlingen stod for, noe vi også gjorde. Forventningene ble i aller høyeste grad innfridd...

I løpet av dagene fikk jeg også muligheten til å besøke språkskolen Pintadera hvor lærlingene tilbringer de første tre ukene sine i byen. Språkskolen er drevet blant annet av Nicola selv. Den ligger midt i gamlebyen, og det er derfor greit å finne fram. Flere av lærlingene ønsker seg flere uker på denne skolen vet jeg...

Sardinia var, som jeg visste på forhånd, en vakker plass. Den lange strandpromenaden, de hvite strendene, de sjarmerende gamle husene og de koselige menneskene gav en avslappende følelse. En dag ble jeg med noen av de andre lærlingene med sine familier på sightseeingtur med en turistbuss. På denne måten fikk jeg sett litt mer av øya. Jeg så landskapet forandre seg mens jeg lyttet til historiene og knipset i vei med kameraet mitt. Endestasjonen var en grotte (en turistattraksjon). Kanskje får jeg tid til å besøke denne neste gang?

Jeg vil takke alle lærlingene på Sardinia for at dere tok så godt imot meg disse fire dagene. Det var kjempekoselig at dere hadde tid til meg og til vise meg mer av plassen.

Av Andrea Dannemark 

Trykk her hvis du vil lese mer om Alghero