Gå til søk
Gå til sidens innhold
Gå til kontaktinformasjon


Blogg

Politikerne er valgt av folket, og da er det bare rett og rimelig at de kommuniserer med de som har valgt dem. Flere av Opplandspolitikerne har valgt å blogge på Oppland.no.

Vi gjør oppmerksom på at innholdet i bloggene er den aktuelle politikerens egne meninger, som ikke nødvendigvis er i tråd med Oppland fylkeskommunes syn. Ris og ros må derfor adresseres avsender gjennom bruk av kommentar-funksjonen.

Publisering på Oppland.no er underlagt Vær Varsom-plakaten.

Det feilslåtte norske godhetsregimet.

av: Olaf Nils Diserud

 

Frp har i en årrekke kritisert det vi mener er en feilslått integreringspolitikk i Norge. Et mer eller mindre samlet politisk miljø har like lang tid kritisert FrP for at vi taler, der andre tier. Nå begynner også flere andre enn FrP å forstå at problemene ikke kan ignoreres, men må tas på alvor.

I A- magasinet 13. mars, stiller Nina Witoszek, den polsk-norske professoren ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo seg bak Frp sin innvandringspolitikk." Politiske korrekte nordmenn, med venstresiden i spissen blir selvfornektende i sin iver etter forsoning, forståelse og dialog. Det som betegnes som godhetsregime ble etablert allerede så tidlig som på 1800-tallet. Allerede da tenkte vi, at Norge var verdens beste land å bo i. De idene har venstre siden omfavnet, og den godheten inspirerer oss ennå. Problemet med denne tankegangen er at den gir oss moralsk forstoppelse. Derfor, i frykt for å bli kaldt rasister, forblir mange viktige sannheter usagte"  sier Witoszek.

 

Dette er jo det Frp i alle år har påstått skjer, og som vi like lenge har blitt utskjelt for å mene. I det som må kunne kalles regjeringens ”hijabskandale” viser det med all mulig tydelighet at forstoppelsen var ett faktum. Det samme skjedde i den andre snuoperasjonen regjeringen prøvde å foreta rundt blasfemiparagrafen.

Frp fosser fram på meningsmålinger. Bare siste måned er framgangen på 8,5 %. Elin Ørjasæter i E24 beskriver situasjonen på denne måte.  Som vanlig mener kommentatorer og pressefolk at årsaken er at partiet bruker ’innvandringskortet’. Sant nok; regjeringen har til fulle vist at den ikke skjønner seg på det multikulturelle Norge, sist ved hijabsaken, men viktigst i blasfemisaken. Fremskrittspartiet er en gjeng politikere som står tidlig opp, jobber hardt og er det hodejegere kaller ’sultne’. I motsetning til alle de late huskattene i andre partier”

Alle partier, med unntak av FrP, prøver å meisle ut et bilde av en perfekt intergreringspolitikk. Dette er et vrengebilde, men samtidig en ”etablert sannhet”. Når Siv Jensen påpekte det faktum at Norge er i ferd med å bli snikislamisert, kom blant annet Høyre ved Per Kristian Foss raskt på banen. Foss sammenlignet arrogant Frp med nazistene i Tyskland på 30-tallet, fordi Siv brukte ordet snikislamisering. Slike påstander virker fordummende i debatten, og viser ikke noe annet en at det fortsatt er en lang vei å gå før også Høyre forstår viktigheten av en konstruktiv debatt. For Høyre sin del, er ”dannelse” mer viktig en det å få ting gjort.

”Det er som om å være vitne til en bilulykke, der den mest erfarne på åstedet, den du skulle forventet kunne gi de rette ordre, tvert i mot stiller seg opp og påpeker at de andre ikke fører et dannet nok språk under redningsarbeidet. For så dårlig går integreringen i Norge, at det kan sammenlignes med en nasjonal ulykkeskriver Ørjasæter i sin kommentar.

Når Fremskrittspartiet nå ligger så høyt på alle meningsmålinger, skyldes det ikke billig retorikk, skittent spill eller nazi-likheter. Det skyldes hardt arbeid og ekte engasjement, et ekte engasjement for å få en integreringspolitikk som tar vare på alle. Da først, vil våre nye landsmenn ikke få det samme dårlige bilde av norsk integrering som det Amal Aden gjorde da hun kom hit som 13 åring. Samtidig må politikere i andre partier også begynne å ta sakene de snakker om nok på alvor, og ikke bare avfeie utspillene som ”grumsete”

”I sin iver etter å være inkluderende, flykter vi fra vår frihet. Vi er nå inne i en tid der venstresiden sitter fast i ett velsmurt system” sier Witoszek. Frp tar dette utsagnet på alvor. Vi ønsker ikke en norsk utgave av Malmø-bydelen Rosengård, der kriminalitet og arbeidsløshet florerer. Etter at Frp besøkte denne bydelen er vi blitt smertelig klart at dette også kan skje i Norge, alt dette pga en feilslått integrering. Rosengård er en bydel som selv brannvesen, politi og uniformerte kommuneansatte er betenkte å gå inn i for å utføre en jobb.

Vi må ta konfrontasjonen rundt blant annet Muhammed- karikaturene. Vi vil ikke at en liten fundamentalistisk gruppering skal styre våre liv. Vi må stå opp for ytringsfriheten og likestillingen, på lik linje med det generasjonen før oss har gjort. Vi trenger ikke be om unnskyldning for at vi her i Norge vil ha vår ytringsfrihet og retten til å si hva vi mener, innenfor de allerede gjeldene rammer.

Vi må stille krav til innvandrere på lik linje med etniske nordmenn. Kravene må stilles til innvandrere, fra Somalia, fra Pakistan, fra Irak. Hvis ikke vi stiller krav, vil dette redusere deres frihet og de vil bli passive mottakere. Om vi forsetter dialogen uten krav i det uendelige, ender vi opp med å bli utnyttet selv.

Nina Witoszek avslutter sitt stykke i Aftenpostens A- magasin med å si: ”Vi har spredd et bilde av oss selv, som et dumsnilt folk som er lett å utnytte. Vi kan ikke fortsette bare å tilby en suppe av forståelse, offentlige kontorer, likestilling og offentlige stønadskroner” Det ”suppekjøkken” som har vært norsk integreringspolitikk i en årrekke, er som en spikersuppe, uten godt innhold blir resultatet dårlig. Vi i FrP ønsker å tilføre de ingredienser som må til for å få ett resultat alle kan leve med

.

En politikkbekjent av meg fra ett av de små partiene sa en gang til meg. ”Forskjellen på dere i FrP og oss er at vi kan skrive og lese”. Dette var selvfølgelig ment som en litt flåsete bemerkning, men den hadde også en viss undertone. Derfor hjelper det forhåpentligevis at også folk som Nina Witoszek og miljøer rundt henne nå kommer på banen og kaller en spade for en spade.

 

 

 

 

 

 

 

  

 

 

 

 

15 mars 2009

Emneord:


    Kommentarer:

    Legg inn kommentar  
     
    Brukerverifisering Bilde for brukerverifisering  
     
    Olaf Nils Diserud

    Er en 1957 modell.Født og oppvokst i Aurdal i Valdres.Har tre barn med en lettspredning i alder,fra den elste på 31 til den yngste på 15.Har i hele mitt yrkesaktive liv jobbet med bil og er vel derfor også opptatt av samferdsel.

    Er nå inne i min tredje periode som politikker i OFK, og er medlem av internasjonal komité.

     


    Emneord


    Arkiv