Stor bredde i tema under spørretimen

Fylkestingspolitikerne fortsetter å holde fylkesordføreren i arbeid under spørretimen. Rekorden fra forrige fylkesting i Øyer (én interpellasjon, fire skriftlige og fem muntlige spørsmål) ble tangert på fylkestinget i Trysil torsdag: Åtte skriftlige og to muntlige spørsmål.  

- Mange gode spørsmål. Det viser at fylkestinget er aktivt, sa opposisjonsleder Ivar Odnes (Sp), som føyde til: - Enkelte gode svar også!

Klimautslipp

Sanna Sarromaa (V) tok opp transport og utslipp av klimagasser i sitt spørsmål, og lurte blant annet på hvor mange av fylkespolitikerne som hadde fulgt oppfordringen om samkjøring til møtet i Trysil. Hun spurte konkret om hva som er gjort og hva som er tenkt å gjøre for å redusere transportbehovet for politikere og ansatte i fylkeskommunen, gjennom økt bruk av telefon-/videokonferanser, retningslinjer som fremmer bruk av kollektivtransport og godtgjøring som favoriserer kollektivtransport, og om fylkeskommunen vil kjøpe frivillige klimakvoter ved flyreiser.

I sitt svar viste fylkesordføreren blant annet til at den enkeltes ansvar for å ha fokus på miljøvennlig transport og i størst mulig grad reise kollektivt er nedfelt i fylkeskommunens arbeidsgiverpolitiske dokument. Han fortalte videre at kjøp av frivillige klimakvoter ved flyreiser ikke gjennomført, men at han vil ta et initiativ til at dette kan bli vurdert når oppfølging av klima- og energiplanen skal drøftes til høsten.

Spørsmålet fra Sanna Sarromaa
Svaret til fylkesordfører Audun Tron

Fylkeslandbruksstyrenes oppgaver

Gunnar Tore Stenseng (Ap) og Per Ole Lunde (Sp) var opptatt hva som skjer med fylkeslandbruksstyrenes oppgaver fra årskiftet, når disse legges ned som en følge av forvaltningsreformen. - Vil fylkesordføreren ta initiativ til en debatt i fylkestinget om hvordan politisk innflytelse og skjønnsutøvelse på lanbruksområdet best kan ivaretas fra og med 2010, spurte de to.

Fylkesordføreren mener at fylkeskommunen får styrket sin mulighet til økt politisk engasjement i landbrukspolitikken når fylkeslandbruksstyrene legges ned, og lovte å komme tilbake til fylkestingen med en status i arbeidet med oppgaveoverføringen.

- Fylkestinget må ta opp til vurdering hvordan det på best mulig måte kan ivareta ansvaret og rollen som overføres til fylkeskommunen i forbindelse med forvaltningsreformen, sa Tron. 

Spørsmålet fra Gunnar Tore Stenseng og Per Ole Lunde
Svaret til fylkesordfører Audun Tron

Finanskrisa

Jørand Ødegård Lunde (H) slo fast at mange av Opplands bedrifter sliter som en følge av finanskrisa, og ville blant annet vite hvilken sysselsettingseffekt regjeringens krisepakke har hatt på privat sektor i fylket og hvilke nye tiltak som forventes igangsatt. Hun spurte blant annet om fylkesordføreren vil ta initiativ til at regjeringen oppfordres til å øke FoU-virkemidlene og at skattetrykket for konkurranseutsatt næringsliv lempes. 

Fylkesordføreren kunne ikke redegjøre i detalj for bruken av krisepakka, men listet opp de viktigste områdene: Fylkesveger, fylkeskommunale bygg, infrastruktur kollektivtrafikk, tilskudd lærlinger og kompetansehevende tiltak, blant annet til Raufoss-miljøet.

- De samlede direkte sysselsettingsmessige virkningene anslås å være i størrelsesorden 40-50 årsverk. Ringvirkningene av tiltakene kommer i tillegg, det samme gjelder øvrige tiltakspakkemidler til kommuner og Innovasjon Norge som også vil ha stor sysselsettingsmessig betydning, sa Tron.

Skattelette hadde han ingen tro på.

- Det er sikkert ikke noen overraskelse for spørsmålsstiller at jeg ikke vil være deltaker i det som synes å være Høyres løsning på det meste - både i gode og dårlige tider - nemlig generell skattelette, fortalte han.

Spørsmålet fra Jørand Ødegård Lunde
Svaret til fylkesordfører Audun Tron

Vegvedlikehold

Jørand Ødegård Lunde spurte også om konsekvensene av fylkenes nye vegansvar, hvor fylkene tar over ansvaret for "øvrige riksveier" fra 2010. For Oppland betyr dette 945 kilometer veg. Kan fylkesordføreren redegjøre for hvilke økonomiske virkninger dette vil få for Oppland?, spurte hun.

Fylkesordføreren innrømmet at dette er en stor utfordring, og fortalte at Statens vegvesen har beregnet det vedlikeholdsmessige etterslepet for det gamle og nye fylkesvegnettet i Oppland til henholdsvis 882 og 335 millioner kroner. Han mente likevel at det er handlingsrom, og at man i kommende fireårsperiode er gitt rammer som vil redusere etterslepet.

- Vi har selvsagt på langt nær tatt igjen etterslepet i løpet av fire år, men vi kan komme godt i gang - uten at det trenger å få særlig store konsekvenser for den øvrige fylkeskommunale økonomi – forutsatt at den blir styrt på en god måte, svarte Tron

Spørsmålet fra Jørand Ødegård Lunde
Svaret til fylkesordfører Audun Tron

"Fornybarveg"

Ivar Odnes (Sp) hadde også spørsmål om veg. Senterpartiet har lansert begrepet "fornybarvegen Riksvei 4", hvor partiet ønsker et bredt samarbeid for å utvikle riksveg 4 til en pilot for tilrettelegging for bruk av alternativ drivstoffenergi. - Vil fylkesordføreren ta initiativ til at fylkeskommunen blir en aktiv part i arbeidet med å realisere dette?, spurte Odnes.

Fylkesordføreren ville ikke gi noe forpliktende svar, men ga uttrykk for at han synes forslaget er interessant og viste til oppfølgingen av klima- og energiplanen.

Spørsmålet fra Ivar Odnes
Svaret til fylkesordfører Audun Tron

Høyhastighetsbane

Johannes Rindal (Sp) er opptatt av å få bygget høyhastighetstog i Norge, og mener dette er en av de viktigste sakene for Oppland på mange tiår. Han vil ha fylkeskommunen og fylkesordføreren med på laget. - Vil fylkesordføreren ta initiativ til å opprette en arbeidsgruppe, der fylkeskommuner, kommuner, næringsliv og andre aktører jobber for bygging av høyhastighetsbane mellom Oslo og Trondheim?, spurte han, og ønsker blant annet et initiativ overfor regionene for å få utløst de midlene som trengs for å sluttføre utredningen av et høyhastighetsnett gjennom fylket.

I sitt svar ga fylkesordføreren uttrykk for at høyhastighetstog kan være interessant og fremtidsrettet, men var mer forbeholden når det gjelder de konkrete spørsmålene fra Rindal.

- Vi vil følge løpende med i det forestående utredningsarbeidet og bidra aktivt med innspill som ivaretar våre interesser om utviklingen av Opplandssamfunnet. Dette vil skje gjennom våre etablerte samarbeidsarenaer, sa Tron.

Han vil heller ikke ta noe initiativ overfor regionene og kommunene som ikke har bidratt til utredningsarbeidet-

- Det er fordi jeg mener det er staten som har ansvaret for jernbanebygging, og dermed også de utredninger og planer som er nødvendig for å følge opp Stortingets klare anmodning om dette ved behandlingen av NTP for kommende periode, svarte Tron.  

Spørsmålet fra Johannes Rindal
Svaret til fylkesordfører Audun Tron

Tømmertransport 

Også Per Ole Lunde (Sp) hadde spørsmål om jernbane, om å flytte gods fra veg til bane. Han ville vite hva fylkesordføreren vil gjøre for at tømmertransport igjen kan bli en realitet på Valdresbanen.

Fylkesordføreren viste til at en oppgradering av hele banen til godskjøring vil beløpe seg til rundt 140 millioner kroner forutsatt tilgang til brukt materiell, nytt materiell vil øke kostnaden til 210 millioner. Han sa også at persontrafikk-tilbudet på Gjøvikbanen har prioritet.

- Vi, det vil si Jerbaneforum Gjøvikbanen og fylkeskommune, vil føge nøye med på hva som skjer innenfor tømmertransport, da dette inngår i vårt mål om overføring av gods fra veg til bane. Valdresbanen og mulige investeringer i framtidig tømmertransport må vurderes i en slik sammenheng, sa Tron.

Spørsmålet fra Per Ole Lunde
Svaret til fylkesordfører Audun Tron 

Rettferdig handel

Signe von Streng (SV) viste til målene i Regionalt handlingsprogram om at Oppland fylkeskommune skal være en "rettferdig handel"-fylkeskommune. Dette målet ble ikke nådd i 2008, men er gjentatt som mål i inneværende års RHP. - Er Oppland en "rettferdig handel"-kommune nå? Hvis vi enda ikke er det, når vil vi bli det?, spurte SV-representanten.

I sitt svar bekreftet fylkesordføreren at fylkeskommunen fortsatt ikke er en "rettferdig handel"-fylkeskommune.

- Konseptet finnes bare for vanlige kommuner, og ikke fylkeskommuner. En foreløpig vurdering er at fylkeskommuner ikke kan få en slik status før alle kommuner i fylket har oppfylt kriteriene. I Oppland er det kun Gjøvik, Nord-Fron, Sel og Vestre Slidre som har søkt om å bli, opplyste Tron, men understreket viktigheten av at fylkeskommunen holder seg oppdatert og viser vilje og evne til å ta det samfunnsansvaret som kreves av en stor offentlig aktør.

Spørsmålet fra Signe von Streng
Svaret til fylkesordfører Audun Tron

Skole og arbeidsledige 

I spontanspørretimen var det kun de to Høyre-representantene Camilla Melgård og Anne Grethe Fremgaard som hadde noe på hjertet.

Camilla Melgård ville vite om det er akseptabelt at lærere kommer for sent eller ikke møter opp i det hele tatt til undervisningen, og om lærere kan avspassere undervisningstimer uten at det settes inn vikar. Bakgrunnen for spørsmålet er en sak fra Vinstra videregående skole, hvor tre elever gikk ut i media og klaget på mange timer uten lærer.

Fylkesopplæringssjef Jørgen Skaug svarte for fylkesordføreren, og la ikke skjul på at dette er en utfordring for skolene. Samtidig var han klar på at elevene har rett til å få de timene med lærer som læreplanen forutsetter.

- Stram økonomi gjør at skolene mangler budsjett til vikarer. Vikar prioriteres ved langtidsfravær. Ellers må skolene bruke av de lærere som er tilgjengelige, og det er ikke alltid like enkelt, sa Skaug, som opplyste at de jobber med å få bedre rutiner.

Anne Grethe Fremgaard tok opp situasjonen for de mange som har mistet jobben på Hadeland i det siste, og ville vite om fylkesordføreren vil ta initiativ for et samarbeid med Buskerud for å hjelpe de arbeidsledige, og for å arbeide for omstillingsmidler til regionen. Dette kunne fylkesordføreren bekrefte, og kontakt er allerede opprettet.