Fylkestinget er fylkeskommunens høyeste organ, og ledes av fylkesordføreren. Fylkestinget består av 37 valgte representanter. Arbeiderpartiet (17), Senterpartiet (5), SV (2) og Kristelig Folkeparti (1) sitter med makta, mens Høyre (7), Fremskrittspartiet (3) og Venstre (2) utgjør mindretallet.
Fylkesordfører Gro Lundby (Ap)
Fylkesordførerens kalender
Oppland Venstre ønsker en egen plan for vann- og vindkraft, både for å sikre helhet og for å ivareta de mindre aktørene.
Til årets siste fylkestinget var det levert inn fire skriftlige spørsmål. I tillegg måtte fylkesordfører Audun Tron svare på fire spørsmål i spontanspørretimen.
Eivind Brenna (V) ønsker en grundigere vurdering av framtidige muligheter for energiproduksjon i fylket, og foreslår at det utarbeides en fylkesdelplan (regional plan) for vann- og vindkraft i forbindelse med rulleringen av energi- og klimaplanen.
- Vi ser at det kommer mange forslag til lokale utbygginger, fra mange forskjellige aktører og med mange ulike kilder. Vindkraft, småkraft og fjernvarme. Det er bra at det er engasjement og ideer knyttet til energiforsyning, men det er viktig å jobbe planmessig, sa Brenna og berørte blant annet forholdet mellom store og små aktører:
- Mini- og mikrokraftverk, mindre flisfyringsanlegg, gårdsvindmøller og varmepumper i ulik størrelse kan sammen produsere mye energi. Men hvis store aktører som Eidsiva slipper til med store anlegg, blir det vanskelig for de små aktørene. Også derfor bør det gjøres en helhetlig vurdering, mente han.
Fylkesordføreren betegnet innspillet fra Venstre som fornuftig, og fortalte at fylkesrådmannen allerede har startet arbeidet med det som skal bli en regional klima- og energiplan for Opplandssamfunnet.
- Gjeldende klima- og energiplan har i all vesentlig grad fokusert på klimaspørsmål. Den regionale planen må ha et bredere perspektiv i forhold til klima og energi. Blant annet må den gå nærmere inn på de utfordringer og muligheter som finnes i fylket med hensyn til kraftproduksjon og -forsyning, sa Tron, som i sitt svar tok en gjennomgang av statusen på dette området.
Spørsmålet til Eivind Brenna (V)Svaret til fylkesordfører Audun Tron
Aud Hove (Sp) ville vite hvordan fylkeskommunen har tenkt å følge opp det nye næringshageprogrammet som vil foreligge på nyåret.
Kommunal- og regionaldepartementet legger i det nye programmet vekt på at innovasjon og nyskapning skal fremme kompetanse- og nettverksutvikling mot nasjonale og internasjonale miljøer. Økt attraktivitet blant høyt utdannede og en styrking av posisjonen til miljøene lokalt og regionalt er noen av stikkordene.
- Hvordan vil Oppland fylkeskommune som regional utviklingsaktør bruke næringshagene for å nå de regionale utviklingsmålene, spurte Hove.
I sitt svar viste fylkesordføreren til tidligere vedtak om fylkeskommunens deltakelse i næringshagene i fylket. Her heter det blant annet at fylkeskommunen ikke deltar på eiersiden, men bidrar til etablering gjennom tilskudd.
- Vi vil løpende vurdere når den enkelte næringshage er tjenelig å bruke for å oppnå fylkeskommunens mål, fortalte Tron.
Når det gjelder spørsmålet knyttet til det nye næringsprogrammet, orienterte han om høringssvaret fylkesutvalget sendte i august.
Spørsmålet til Aud Hove (Sp)Svaret til fylkesordfører Audun Tron
Ivar Odnes (Sp) tok tak i rovviltforvaltningen, og pekte på de store tapstallene for beitedyr. Ifølge Odnes er det i perioden 2000-09 gitt erstatning for 50 551 dyr, en utbetaling på 80,3 millioner kroner. Det ble i samme periode søkt om erstatning for nærmere 80 000 dyr.
- Det er nå flere i sauenæringa som vurderer å gi seg. Det er svært alvorlig for Opplandssamfunnet at ei så viktig næring med en miljøvennlig matproduksjon kan risikere å bli utryddet, sa Odnes, og lurte på hvordan fylkesordføreren ser på denne utviklingen.
Videre ville han vite om fylkesordføreren vil ta initiativ overfor miljøvernministeren for å påvirke til endringer for å redusere tap/skader på beitedyr, og dermed konflikten som er knyttet til rovvilfforvaltninga i Oppland.
Tron viste til at det er mange forskjellige tiltak på gang i Oppland, men at det må jobbes kontinuerlig for å finne optimale løsninger. Noe av ansvaret for dette mener han Odnes' selv har:
- Etter valget i 2007 ble representanten Ivar Odnes innvalgt som en av fem medlemmer i nemnda. Han har derfor førstehånds kunnskap om og muligheter til å påvirke politikkområdet og ansvaret for å ivareta målene, herunder de forebyggende tiltakene, skadeomfanget og erstatningsutbetalingene.
- Vi er alle bekymret for det økte skadeomfanget, samtidig som vi ønsker å ivareta de ynglinger vi er pålagt å ha og de internasjonale ambisjonene om naturmangfold. Fylkeskommunen vil gjennom sitt arbeid med landbrukspolitikken følge dette området nøye. Kontakt med sentrale myndigheter er viktig i den forbindelse, sa Tron.
Spørsmålet til Ivar Odnes (Sp)Svaret til fylkesordfører Audun Tron
Jørand Ødegård Lunde (H) stilte spørsmål ved faktureringen av skoleskyss til kommunene. Nåværende praksis er at kommunene faktureres barnebillett pluss 2 kroner. Denne innkrevingen krever avtale med kommunene.
- Er slik avtale inngått? Dersom ikke, hvilke konsekvenser kan dette få og for hvor mange år kan kommunene eventuelt kreve tilbakebetaling, spurte Lunde.
Fylkesordføreren viste til en praksis som bygger på vedtak og kommunikasjon med kommunene helt tilbake til 1994.
- Det er ikke på noe tidspunkt gjort avtaler med noen kommune, men grunnlag for fakturering av skoleskyssen er blitt meddelt kommunene ved endringer i opplegget. Jeg ser ikke grunnlag for at fylkeskommunen skal tilbakebetale, da det, slik jeg forstår det, har vært aksept for dagens faktureringspraksis for skoleskyssen, sa Tron.
Spørsmålet til Jørand Ødegård Lunde (H)Svaret til fylkesordfører Audun Tron
Et par av spørsmålene i spontanspørretimen var knyttet til fylkesordførerens tale til fylkestinget, og Ivar Odnes etterlyste mulighet for en generell debatt etter talen.
Odnes var bekymret for Gjøvikbanen, i dette tilfellet spørsmålet om sammenkobling med Dovrebanen, og lurte blant annet på hvilke grep fylkesordføreren vill ta for å løfte denne saken.
I sitt svar uttrykte fylkesordføreren forundring over den stedmoderlige behandlingen Gjøvikbanen. Til spørsmålet mente han det mest fornuftige ville være å jobbe for å skape et best mulig grunnlag til neste Nasjonal transportplan (2014-2023).
Eivind Brenna tok tak i fylkesordføreren kritikk av nasjonale myndigheter, og delte hans sterke ord om detaljstyring og manglende samordning. - Hva kan vi gjøre, spurte han og listet opp noen muligheter.
Noe konkret svar, ut over stort engasjement og det som allerede var berørt i talen, fikk han ikke, men spørsmålsstilleren og fylkesordføreren er enige om at noe må gjøres.
Marianne Dæhlen (Frp) og var lite imponert over Teater Innlandets initiativ til samarbeid med amatørmiljøene så langt. - Det må være noe mer enn hjelp til rigging og oppheng av plakater, mente hun.
Fylkesordføren sendte ballen videre til styremedlem Aud Hove, og oppfordret henne til å ta med signalene inn i neste styremøte.
Jehans Storvik (Ap) hadde flere ting på hjertet. Hans startet med å sende en uforbeholden unnskyldning til læreren som er blitt utsatt for rasisme ved Vinstra videregående skole (se sak i dagens GD). Han berømmet samtidig rektors håndtering av saken og var glad for at elevene hadde slått ring om læreren sin.
I spørsmåls form berørte han både forholdet mellom biodiesel og luftkvalitet, dyrevern og etikk i forbindelse med innkjøp.
Sist oppdatert: 15.06.2012 Publisert: 08.12.2010 Løkken, Halvor