Lillehammer-skolene slås sammen

Fylkestinget vedtok tirsdag å starte prosessen med å samle de videregående skolene på Lillehammer. Selv om politikerne i denne omgang valgte å holde både antall skoler og skolesteder utenfor vedtaket, ligger det i kortene at framtida blir én skole med to skolesteder. For politikerne ga rådmannen fullmakt til å selge Mesna videregående skole, etter alt å dømme til ei framtid som en del av Idrettens Hus, og det finnes ikke penger til en ny storskole.

Mot én stemme

Opprinnelig var flertallet innstilt på å være tydeligere og støtte fylkesrådmannens ”… en skole med to lokaliteter”, men ved å flytte punktummet og kutte ut de fem ordene ble det et samlet fylkesting som ba fylkesrådmannen starte opp arbeidet med å utrede framtidas videregående skole på Lillehammer.

Kun Venstres Sanna Sarromaa stemte i mot, på prinsipielt grunnlag begrunnet i at hun mente saken hadde kommet på bordet på idrettens premisser samt en grunnleggende skepsis til Reform 94 og kombinerte skoler. Sarromaa støttet kun et forslag fra sin partifelle Eivind Brenna, som ville be fylkesrådmannen om å utrede de faglige og økonomiske konsekvensene av en skole. Det slipper fylkesrådmannen.

Opposisjonen var også opptatt av at det var politikerne som skulle ha hendene på rattet i utredningsarbeidet, men de må holde seg med å bli orientert gjennom Komité for opplæring og kompetanse. Det blir fylkesopplæringssjefen og hans folk som skal utrede og innstille til fylkestinget.

Gode erfaringer

Under behandlingen av saken i fylkestinget var det tilløp til tjuvstart på debatten om innholdet i det framtidige videregående skoletilbudet i Lillehammer. Det var ikke tema i denne omgang, kanskje med unntak i om man bør satse på kombinerte skoler.

- Det er i tråd med både nasjonale føringer og vår egen politikk. Vi har gode erfaringer, både faglig og økonomisk, mente Sigmund Hagen (SV).

Høyres Jørand Ødegård Lunde og Kari Anne Jønnes minnet begge om at saken til slutt handler om en ting; innholdet – at elevene i Lillehammer-regionen tilbys en best mulig skole.

- Det skolefaglige må legge grunnlaget for den videre debatten og behandlingen, sa Jønnes.

Ellers var Even Aleksander Hagen (Ap) den som pådro seg flest replikker under debatten, ved å hevde at det har en verdi i seg selv at datteren til direktøren kan gå på samme skole som sønnen til vaktmesteren. Hans hentydning til klassebakgrunn falt i dårlig jord.

120-145 millioner

Skolesammenslåingen i Lillehammer føyer seg inn i rekken av det som har skjedd i de andre regionene i fylket, sist nå på Hadeland hvor tre skoler blir samlet under ett tak. Strukturendringene er dels økonomisk begrunnet, men også pedagogisk tas det til orde for sammenslåing og for kombinerte skoler (studiespesialisering og yrkesfag på samme skole).

En skole med to skolesteder krever relativt lite nybygging, selv om Lillehammer videregående skole må rustes opp en del. De ulike alternativene er kostnadsberegnet i størrelsesorden 120 til 145 millioner kroner.

Alternativet å samle alle de tre skolene til en storskole med 1300-1500 elever vil anslagsvis kreve en investering mellom 1 og 1,5 milliard og er ikke kostnadsberegnet. Ifølge fylkesrådmannen tilsier dette et lånebehov som er urealistisk for fylkeskommunen i overskuelig framtid.

Endringene i strukturen på Lillehammer vil senest måtte trå i kraft fra høsten 2015, om Mesna videregående skole selges til Lillehammer kommune for å inngå i et framtidig Idrettes Hus.

Nord- og Midt-Gudbrandsdal

Torsdag fulgte fylkestinget opp med å bestille en ny gjennomgang av tilbudsstrukturen i videregående opplæring i Gudbrandsdalen. Et forslag til endringer skal legges fram i løpet av høsten.

Det er ikke første gang skoletilbudet i Gudbrandsdalen har vært oppe til diskusjon. Flere ganger de siste årene er det gjort vedtak som har medført endringer, men de helt store grep er ikke blitt gjort. Fylkesopplæringssjef Inge Myklebust avviser ikke at man denne gangen kan komme til å måtte ta mer drastiske grep.

Årsakene er flere; som en betydelig nedgang i elevtallet i årene som kommer, overlappende tilbud, kostnader og behov for større fagmiljø. Allerede neste skoleår er det tilbud som ikke vil bli satt i gang på grunn av lave søkertall.

I tillegg vedtok politikerne at fylkeskommunen sammen med Senter for Bygdekultur skal legge til rette for utvikling og vekst av Hjerleid som kompetansesenter innenfor tradisjonshåndverkene.