Fylkespolitikerne sa ja til ambulanseplanen

Regionråd, kommuner, ambulansesjåfører og legestanden lokalt har i hovedsak uttalt seg kritisk til forslaget til ny ambulanseplan for Sykehuset Innlandet. I hovedsak handler det om lokalisering - hvor ambulansene skal være stasjonert, hvor mange biler og hvordan de skal være bemannet. I forslaget legges det opp til hjemmevakt for en del av bilene.

Kritikerne frykter at beredskapen blir svekket, og at responstiden blir for dårlig mange steder i distriktet. De frykters også at rekrutteringen til yrket vil bli dårligere.

Ingen lokaliseringsdebatt
En arbeidsgruppe bestående av Aksel Hagen (SV) og Jørand Ødegård Lunde (H) har vurdert forslaget til ny ambulanseplan, og de to fikk følge av et enstemmig fylkesutvalg på å slutte seg til hovedlinjene i forslaget.

I vedtaket tas det ikke stilling til lokalisering, antall biler eller former for vaktordninger, men det understrekes at beredsskapen og responstiden må ivaretas ved eventuelle endringer i stasjoneringssted, beredsskap- og vaktopplegg.

- Høringsuttalelsene har vært som forventet, men vi mener at prosjektgruppa som har laget planforslaget har gjort en god jobb, sa de to.

Skal holde i 15 år
Johannes Rindal (Sp) mente det var viktig å fokusere på fag, mer enn organisering og lokalisering.

- Det er viktig at vi evner å tenke langsiktig. De teknologiske framskrittene går fort på dette området, og dette er en plan som skal holde i 15 år, hevdet han.

Anne Marie B. Jøranli (KrF) var opptatt av menneskene som berøres av planen.

- Vi må ikke glemme hvem helsetjenestene er til for; enkeltmenneskene, sa hun, og tok blant annet til orde for et bedre samarbeid mellom ambulanse- og kommunehelsetjenesten: - De prehospitale tjenestene blir viktige for morgendagens helsetjeneste.

Mangler midler til videreutvikling
I saksframlegget til Hagen/Lunde understrekes betydningen av å ha en velfungerende og godt tilgjengelig ambulansetjeneste av høy kvalitet i alle deler av fylket. Arbeidsgruppa er derfor betenkt over at det fra sykehusets side ikke stilles tilstrekkelig midler til rådighet for nødvendig langsiktig arbeid for å videreutvikle tjenestetilbudet:

"I et lengre perspektiv er det derfor helt nødvendig med en ressurstilførsel som gjør det mulig å prioritere arbeidet med å videreutvikle ambulansetilbudet sammen med det nettverk av samarbeidspartnere som til sammen danner rammen for et godt, kvalitativt tilbud", heter det.

Arbeidsgruppa understreker befolkningens behov for opplevd trygghet og visshet om at hvis en kritisk situasjon skulle oppstå, skal det kunne ytes et godt faglig tilbud innen akseptabel tid, og kommenterer de faktorene den mener er nødvendig for å sikre dette: Responstid, kompetanse og samarbeid.

Luftambulansen
På et område skilles fylkespolitikerne og plangruppa til Sykehuset Innlandet, og det er på spørsmålet om luftambulansetjenesten. I planforslaget argumenteres det for at det vil være tjenelig med en luftambulanse mer sentralt plassert i distriktet, og at det derfor kan være aktuelt å stasjonere Dombås-helikopteret i Mjøsområdet i større grad enn i dag:

”I Innlandet er det en ambulansebase på Dombås som gir god støtte til befolkningen i Nord-Gudbrandsdal. Mens 20 000 mennesker i Nord-Gudbrandsdal og 20 000 mennesker i Valdres har tilgang på luftambulanse og lege med akuttmedisinsk spesialisering, bor det 200 000 rundt Mjøsa i et område der luftambulanse i praksis ikke kan settes inn med noen effekt (bilambulansen vil allerede ha nådd fram til sykehus)".

Fylkesutvalget er gjerne med på å plassere en luftambulanse i Mjøsområdet, men ikke på bekostning av Dombås-basen.