Støtter nytt næringshageprogram

Fylkesutvalget behandlet saken i sitt møte tirsdag.

Programmet skal bidra til økt verdiskaping gjennom tilrettelegging for utvikling av kunnskapsarbeidsplasser i distriktet. Sentralt i programmet fra kommunal- og regionaldepartementet står utviklingsselskapet Næringshagen AS. Ideen er at programmet skal finansiere en fri utviklingsressurs på 1-1,5 årsverk i hver næringshage som får plass i programmet, for å bidra til nyetableringer og vekst i eksisterende bedrifter tilknyttet næringshagen.

Programmet skal ha 10 års varighet, og departementet ser for seg at 50 næringshager med nodestruktur kan opptas og finansieres i det nye programmet.

Erstatter dagens program

Den opprinnelige satsingen på næringshager er fra slutten av 90-tallet, et utviklingsprogram som skulle gå fra 1999 til 2006 og som senere ble forlenget til 30. juni 2011. De enkelte miljøene har fått utviklingsstøtte via SIVA, og Oppland fylkeskommune har deltatt i finansieringen.

I Oppland er det i dag fire næringshager som har fått SIVA-støtte og hvor SIVA er medeier:

• Næringshagen i Nord-Gudbrandsdal (etablert i 2011/02)
• Valdres Næringshage (etablert i 2002)
• Kapp Næringshage (etablert i 2003)
• Landsbyen Næringshage, Dokka (etablert i 2006/0/)

I tillegg ble det opprettet næringshage på Hadeland i 2008, Handelandshagen, uten støtte fra SIVA (ligger utenfor det distriktspolitiske virkemiddelområdet), og det er opprettet lignende varianter i form av Fabrikken på Lillehammer og Gausdal Næringstorg. Oppland fylkeskommune har deltatt med utviklingsmidler i en periode på to til fire år.

Vil ha kommunene med

I saksdokumentene peker fylkesrådmannen på at det nye næringshageprogrammet er blitt bedre, blant annet gjennom:

• Sterkere bedriftsfokus. Den programfinansierte frie ressursen skal arbeide med bedriftsutvikling.
• Øvrige tjenester fra næringshagen skal være økonomisk selvbærende.
• Sterkere forpliktelser og krav til bedriftene som mottar utviklingsstøtte.   
• Krav til aktive næringslivseiere (over 51 %).
• Næringshagen skal frigjøres fra økonomisk ansvar for utleie.  Huseier må ta dette ansvaret
• OFK og SIVA skal samarbeide om søknadsbehandling og resultatoppfølging.

Departementet har lagt opp til at det via SIVA skal betale halvparten av den frie ressursen i Næringshagen AS, at bedriftene betaler 25 prosent og at lokale/regionale myndigheter tar den siste fjerdedelen. Fylkesrådmannen mener dette må fordeles likt mellom fylkeskommunen og vertskommunen(e).

- Dette bør være en forutsetning for å vise at kommunene vil ha en næringshage og for å få god lokal forankring, påpekes det i saksdokumentene.

I så fall vil det bety en årlig kostnad på rundt 1,2 millioner kroner for fylkeskommunen.

Seks søknader fra Oppland

Første opptak i programmet skal gjelde fra 1. juli i år. På landsbasis har det kommet inn 41 søknader, seks av disse er fra Oppland.

Fire av søknadene er fra de etablerte næringshagemiljøene som er med i det gamle programmet, en søknad er fra Smia AS på Vinstra, som søker om forprosjektmidler i arbeidet med samlokalisering av kreative virksomheter i regionen, og den siste fra Hadelandshagen som ikke har vært med i det gamle programmet.

I behandlingen av søknadene har Valdres, Kapp og Landsbyen næringshager kommet gjennom nåløyet, mens Nord-Gudbrandsdal ble sikret en ny sjanse til å få det formelle i orden innen 1. juli av fylkesutvalget tirsdag, etter forslag fra Ivar Odnes (Sp).

Næringshagen i Nord-Gudbrandsdal har ikke fått alt på plass innen fristen, og rådmannen hadde innstilt på at den måtte vente til høstens opptak.

Hadelandshagen, utenfor det distriktspolitiske virkemiddelområdet, oppfyller ikke kravene til å bli et hovedmiljø i næringshageprogrammet, og oppfordres til å se på muligheten for et samarbeid mot en næringshage som tilfredsstiller kravene i form av nodetilknytning.

For Smias del foreslås det å gå i dialog med regionen om hvordan det skal utvikles et tilbud i Midt-Gudbrandsdal i forhold til kriteriene for å komme med i programmet.