Ute av syne, ute av sinn

Dette er ikke primært fylkespolitikk, men fortsatt en viktig debatt.

17. november arrangerte sivilombudsmannen et seminar om fengsling av utlendinger begrunnet i utlendingsloven. Bakgrunnen for seminaret er at Norge har en veldig høy andel utlendinger i fengsel, også i forhold til andre land. Det som sjelden kommer frem er at mange av dem ikke sitter for brudd på straffeloven, men på utlendingsloven. De har altså ikke gjort noe kriminelt, men for eksempel fått avslag på asylsøknaden og blitt i landet noe lenger enn de skulle. Nå har regjeringen akkurat foreslått å gjøre det mulig å fengsle utlendinger i opptil 18 måneder kun på mistanke om feil identitet.

Målet må være å få til en mer effektiv returpolitikk ved å bla. ha kontroll på asylsøkere som ikke oppgir riktig identitet, og av og til forsvinner når de får avslag og skal sendes ut. Jeg er i tvil om dette er en god prioritering av ressurser, og vil stille spørsmål om dette virkemiddelet i det hele tatt fungerer.

Jeg oppfatter at departementets lovforslag om hvem som skal kunne fengsles etter utlendingsloven er veldig vidt og skjønnsbasert. Det er såpass utydelige grenseoppganger at det kan komme til å omfatte fra mange til veldig mange personer som skal fengsles i opptil 18 måneder, alt etter hva slags skjønn utlendingsmyndighetene praktiserer.

Ser man på behandlingstiden i utlendingsforvaltningen er jeg bekymret for at det heller kan bli lengre opphold, og heldigvis takket være sivilombudsmannen under gode forhold. Men da må jo dette bli veldig kostbart.

Hvilket bringer meg til poenget: Har ikke departementet viktigere saker å prioritere ressurser til, for eksempel å øke bemanningen til UDI så vi kan få unna behandlingskøen raskere? Min erfaring er at det også finnes en kobling her, da lang behandlingstid kan undergrave respekten for forvaltningens vedtak og øke unndragelsesfaren. Jeg lar meg ihvertfall overraske over at ikke behandlingstiden i UDI prioriteres høyere enn det som virker som en relativt svakt begrunnet og sterkt utvidet mulighet for fengsling av folk som ofte i utgangspunktet ikke har gjort noe annet enn å bruke menneskerettigheten det er å søke asyl.

Dessuten spør jeg meg selv (og departementet):

Tar internerte utlendinger (utlendingsloven) plass fra kriminelle (straffeloven) som får gå fri mens de venter på soning? Om man bruker penger på å fengsle dem istedenfor å bygge nye ordinære fengselsplasser så gjør de jo det. Det er en prioritering som krever en veldig solid argumentasjon for å være forståelig. Med mindre den generelle kriminaliseringen av utlendinger i den offentlige debatten har kommet så langt..

Det ligger i lovforslaget at man kan holdes fengslet begrunnet i at hjemlandet ikke bidrar til oppklaring av identitet. Det betyr kort og godt at utlendinger skal kunne fengsles på tross av at de ikke har begått noen lovbrudd, og kan holdes fengslet selv om de bidrar men på grunn av handlingene til en tredje part. Det er en type forskjellsbehandling bryter med bildet mange har av den norske rettsstaten.

Så da sitter jeg igjen med dette spørsmålet tilslutt:

Kan det tenkes at lovforslaget mest  symbolsk og drevet frem av et markeringsbehov mer enn et solid faglig grunnlag?

I så fall viser det et ganske tragisk markeringsbehov hos justisdepartementet, for  det kommer til å innebære fengsling av etter vanlige normer uskyldide unge menn, kvinner og til og med barn.