Prosjektet

Innledning

Hedmark og Oppland fylker er valgt ut som pilotfylker for universell utforming. Pilotfylkesatsingen er en del av tiltak K1 i ”Norge universelt utformet 2025. Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013”. 

Universell utforming defineres slik:

”Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming.” 

Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av omgivelsene for å oppnå et inkluderende samfunn med full likestilling og deltakelse for alle. Universell utforming inneholder et sterkere likestillingskrav enn det som ligger i begrepet tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Forpliktelsene på feltet universell utforming styrkes gjennom ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov og ny plan- og bygningslov. Lov om offentlige anskaffelser og lov om råd for menneske med nedsett funksjonsevne er også verktøy som kan bidra til et mer universelt utformet samfunn.

Universell utforming inngår i fylkenes ordinære ansvar og oppgaver knyttet så vel til egen virksomhet som til veiledning overfor kommunene. Intensjonen med pilotfylker for universell utforming er å øke innsatsen på regionalt nivå utover det ordinære. Målet er å skape bedre og tettere samhandling mellom fylket, kommuner, nasjonale instanser, interesseorganisasjoner og private aktører, og at pilotfylkene skal tilføre arbeidet med universell utforming en merverdi.

Miljøverndepartementet ønsker følgende med pilotfylketiltaket for universell utforming:

• Styrket kompetanse i egen organisasjon.
• Flere møteplasser for inspirasjon, faglig fordypning og erfaringsutveksling mellom fylkene og andre aktører.
• Nye samarbeidsformer med kommunene.
• Utviklingsprosjekter i samarbeid med nasjonale miljøer.
• Økt kvalitet på kommunale planer.
• Bedre kunnskap om status for universell utforming på regionalt og lokalt nivå.
• Konkrete og målbare resultater lokalt og regionalt
• Nyttige innspill til departementets arbeid på feltet. 

Gjennom statusen som pilotfylker skal Hedmark og Oppland ha økt fokus på universell utforming innenfor egne virksomhetsområder, ansvar og aktiviteter i forhold til kommunene og mot andre samfunnsaktører. Følgende merverdier ønskes ved å arbeide sammen som pilotfylker:

• Universell utforming vil komme høyere på dagsorden – både politisk og administrativt
• Det vil settes høyere ambisjoner for å finne universelt utformede løsninger på flere samfunnsområder.
• Status som pilotfylke vil gi større mulighet for å påvirke andre aktører – både i offentlig, privat og frivillig sektor. 
• En felles pilotfylkesatsing for Hedmark og Oppland vil gi større kompetanseløft både for fylkesnivået og for kommunene enn en satsing der kun ett av fylkene blir med. Det etablerte, gode samarbeidet fra pilotkommunesatsingen videreføres. 
• Mange samarbeidsaktører er organisert med Hedmark og Oppland som felles målområde, og det vil være enkelt å gjennomføre mange tiltak samlet for de to fylkene.        

Vår visjon:

Ingen hemmes – ingen glemmes. Verdighet gjennom tilgjengelighet

God tilgjengelighet, likeverd, deltaking og valgfrihet for alle. 

Overordnet mål 1.1.2013

I Hedmark og Oppland skal universell utforming være integrert og synliggjort i samfunnsutviklingen.

Innsatsområder

Fylkene har sine ordinære ansvarsområder: egne virksomheter og som regional utviklingsaktør, inkludert veiledning for kommunene. Fokus på universell utforming innenfor disse områdene skal gjennomføres uavhengig av pilotstatusen.

Som pilotfylker skal Hedmark og Oppland i tillegg skape merverdier utover det ordinære ansvaret. Ekstra innsats vil derfor settes inn for felles nasjonale mål og 4 prioriterte satsningsområder.

De nasjonale fellesmål for pilotfylkene er som følger:

• Integrere universell utforming i regional virksomhet og være forbilde slik at andre fylker og kommuner øker innsatsen på feltet.
• Bistå kommunene innenfor eget fylke til å bli gode på universell utforming
• Være dialogpartner og bidragsyter i det nasjonale arbeidet for universell utforming ved å ta initiativ og medvirke i ulike nettverk og samarbeidsfora
• Formidle kunnskap og resultater til allmennheten
• Initiere og delta i delprosjekter sammen med andre fylker, kommuner, nasjonale og/eller regionale kompetansemiljøer.

De 4 prioriterte satsningsområdene er som følger

• Universell utforming som en gren av folkehelsearbeidet
• Stedsutvikling med fokus på universelt utformede kommunesentre
• Utvikling av universelt utformede reiselivsdestinasjoner
• Universell utforming i alle ledd i transportkjeden  

I egen virksomhet vil vi også arbeide videre med temaene:

• IKT / internett
• Innkjøp/leie
• Universelt utformede videregående skoler og øvrig bygningsmasse
• Universell utforming og tilrettelegging av kulturminner

Forankring og organisering

Forankring

Fylkeskommunene og fylkesmannsembetene i Hedmark og Oppland sendte felles søknad av 31.3.09 om pilotfylkestatus. Søknaden var underskrevet av fylkesmennene, fylkesordfører i Oppland og fylkesrådsleder i Hedmark. Søknadene ble politisk behandlet i fylkeskommunene.

Fellessøknaden anses som et dokument som sikrer den politiske forankringen og viser det felles ansvaret for gjennomføringen av prosjektet.

Fylkesplan for Hedmark (2009-2012) har ”Politikk for mangfold, likestilling og universell utforming” som ett overgripende politikkområde. Universell utforming og tilgjengelighet skal legges tilgrunn for all planlegging og utvikling i Hedmark. Det skal satses på kunnskapsoppbygging om hva universell utforming innebærer og hva tilgjengelighet for alle betyr både i planlegging, utforming av de fysiske omgivelsene i lokalmiljøet og gjennom praktiske tiltak.  

Fylkesplan for Oppland – Mulighetenes Oppland (2005-2009) knytter særlig universell utforming til områdene samferdsel, kultur, miljø og helse og stedsutvikling og arealforvaltning:

• Hovedmål for transportpolitikken (NTP 2006): ”Et transportsystem som er tilgjengelig for alle og som gjør det mulig for alle å leve et aktivt liv.”
• Tilgjengelighet for alle som rettesnor for samfunnsutviklingen, utforming av det fysiske miljø og tilrettelegging for fysisk aktivitet.
• Nytt styringsdokument – planstrategi for Oppland 2010 – er under utarbeidelse.

Organisering

Prosjektet organiseres med en styringsgruppe, en prosjektgruppe og flere temagrupper/referansegrupper. Det skal ansettes en prosjektkoordinator i 100 % stilling, som vil ha det faktiske ansvaret for framdriften i prosjektet. Vedkommendes ansettelsesforhold blir knyttet til Oppland fylkeskommune, som også vil ha den økonomiske styringen av prosjektet.

Styringsgruppe (SG):

Prosjektet forankres i styringsgruppa og prosjektgruppa rapporterer hit. Styringsgruppa skal ta overordnede beslutninger, vedta mandat for prosjektgruppa og temagruppene, ha det formelle ansvaret for prosjektets framdrift og forberede saker til politisk behandling

 Sammensetning av styringsgruppa: (Oppdatert 1.aug 12)

• Prosjektansvarlig (PA): Reidun Gravdahl, fylkesvaraordfører i Oppland. Ansvarlig for økonomistyring.
• Anders Paulsen, fylkessjef samferdsel, miljø og plan i Hedmark
• Bjug Ringstad, leder fylkesrådet for likestilling av funksjonshemmede, Oppland
• Maj C. Stenersen Lund, nestleder fylkesrådet for likestilling for funksjonshemmede, Hedmark
• Bernhard Caspari, avdelingsdirektør kommunalavdelingen, fylkesmann i Hedmark
• Sigurd Tremoen, assisterende fylkesmann i Oppland

 Prosjektkoordinator (PL) vil være sekretær i styringsgruppa.  

Prosjektgruppe:

Prosjektgruppa utgjør den sentrale arbeidsgruppa rundt prosjektkoordinatoren, og gruppa rapporterer til styringsgruppa. Medlemmene i prosjektgruppa vil igjen være bindeledd til temagruppene. Prosjektgruppa har ansvar for å utarbeide forslag til mandat for temagruppene.

Prosjektgruppa er i oppstartsfasen sammensatt på følgende måte: (Oppdatert 1.aug 12)

• Prosjektkoordinator (PK)
• Kristin Loe Kjelstad, teamleder plan- og miljø, Oppland fylkeskommune
• Øystein Sjølie, rådgiver Hedmark fylkeskommune
• Hilde Smestad, rådgiver, Fylkesmannen i Hedmark
• Therese G Hole, folkehelserådgiver Fylkesmannen i Oppland
• Magne Flø, rådgiver samferdsel Oppland fylkeskommune
• Hans Petter Olsen, uu-laben, HIG, Gjøvik
• Kjersti Fremstad, prosjektleder Gjøvikregionen.
• Sven Sandvik, Gran kommune/ Bodil Høistad, Hamar kommune. Pilotkommuner.
• Maj C. Stenersen Lund, leder fylkesrådet for likestilling for funksjonshemmede, Hedmark
• Bjug Ringstad, leder fylkesrådet for likestilling av funksjonshemmede, Oppland.

Temagrupper:

Gruppene skal bestå av fagpersoner og representanter fra brukerorganisasjoner innenfor hvert av de 4 prioriterte satsningsområdene. Gruppene skal settes sammen før utgangen av 2009 og et konkret mandat for hver enkelt gruppe skal utarbeides innen samme tidspunkt. Gruppene baseres i størst mulig grad på eksisterende fagnettverk, og skal utarbeide forslag til handlingsplan innenfor hvert enkelt temaområde.

Gjennomføring av konkrete tiltak vil skje i de respektive offentlige og private virksomheter.

Prosjektgruppa har avholdt en idédugnad på Lillehammer den 3.9.2009, og flere av deltakerne der er aktuelle for temagruppene.

I tillegg vil det utpekes personer i begge fylker i et internt og felles nettverk, som skal ha ansvar for å følge opp universell utforming innenfor IKT / internett, innkjøp, egne bygg og kulturvern.

Milepæler

 Arbeidsmål

Overordnede arbeidsmål for de 4 prioriterte satsningsområdene, de felles nasjonale målene og ellers innen fylkeskommunenes egne virksomheter skisseres nedenfor. De mer konkrete målene vil utarbeides av temagruppene.

Arbeidsmål for de 4 prioriterte satsningsområdene

Universell utforming som en gren av folkehelsearbeidet

Folkehelseperspektivet er overordnet - tilgjengelighet for alle gir mulighet for deltagelse for alle, og dette er et ledd i folkehelsearbeidet.

Satsing på universell utforming som del av folkehelsearbeidet og Helse i plan vil være en målrettet satsing for å oppnå målet om at alle kommuneplaner og relevante reguleringsplaner som vedtas i prosjektperioden, skal ha retningslinjer og bestemmelser om universell utforming.

Oppland og Hedmark har et aktivt arbeid innenfor folkehelse. Dette er et samarbeidsområde mellom fylkesmennene, fylkeskommuner og kommuner i dag, og arbeidet er høyt prioritert. Det arbeides med å få folkehelse og universell utforming integrert i kommuneplanen, bl.a. gjennom departementets prosjekt Helse i Plan der Oppland har deltatt med seks kommuner. Hedmark har et eget prosjekt ”Folkehelse og plan”. Fire kommuner har deltatt, hvorav to har utarbeidet egne kommuneplaner om folkehelse. Hedmark fylkeskommune er også sentral i oppbyggingen av et Folkehelsenettverk hvor flertallet av kommunene deltar. Som pilotfylker vil det være ønskelig å videreføre denne satsingen rettet mot alle kommuner i de to fylkene. Ett mål er å redusere ulikheter i helse, og universell utforming er ett av virkemidlene for å oppnå et samfunn som alle kan delta i.   

Stedsutvikling med fokus på universelt utformede kommunesentre

Kommunesentrene defineres som sentrum i de tettstedene hvor kommuneadministrasjonen ligger, hvor de viktigste funksjonene som skal være tilgjengelige for allmennheten er lokalisert. Fokus må rettes mot offentlige uterom, kommunale/fylkeskommunale/statlige bygg og private bygg med publikumsfunksjoner.

Stedsutviklingsarbeidet er sentralt for å oppnå den nasjonale målsettingen om at alle kommunesentra skal være universelt utformet innen 2025, og målsettingen er at alle kommuner i Hedmark og Oppland i løpet av prosjektperioden har utarbeidet konkrete prosjekter for universell utforming av kommunesentrene.

Oppland og Hedmark har lang tradisjon for aktivt arbeid med stedsutvikling. Vi viser bl.a. til dokumentasjon i eksempelsamlingen ”Gode steder i Oppland” og det nasjonale tettstedsprogrammet "miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene" der Hedmark deltok fra 2001-2005. I Hedmark er det etablert en egen ressursgruppe som består av fagpersoner fra fylkeskommunen, fylkesmannen, Statens vegvesen, Innovasjon Norge og stiftelsen Agora som bidrar med kompetanseheving, veiledning, koordinering og ressurser.

I begge fylkeskommuner er arbeidet høyt prioritert, og det er egne ressurspersoner knyttet til arbeidsfeltet. Det er øremerkede midler til stedsutviklingsprosjekter. Universell utforming skal være en sentral føring for dette arbeidet. Tettere og mer systematisk samarbeid med Statens vegvesen, Jernbaneetatene og kommunenes handelsstandsforeninger er viktig for å få til gode løsninger.

Utvikling av universelt utformede reiselivsdestinasjoner

Oppland og Hedmark er viktige reiselivsfylker, ikke minst knyttet til fjellturisme. Fylkene markedsfører seg som Villmarksriket (Hedmark) og Fjell Norge (Oppland). Fylkeskommunene jobber tett opp mot reiselivsaktørene, og er aktive pådrivere i utviklingsarbeid knyttet til markedsføring og infrastrukturtiltak. Som pilotfylker vil det settes enda større fokus på tilgjengelighet i dette arbeidet, både når det gjelder aktiviteter og lokaliteter. Det er et mål at vi i løpet av prosjektperioden vil være flere hoteller og reisemålsopplevelser som kan kalle seg universelt utformet.

I samarbeid med reiselivsbedriftene vil vi fokusere på at universell utforming er et konkurransefortrinn. Dette vil vise at universell utforming er lønnsomt, og markedskreftene kan dermed bidra til at næringen selv får økt fokus på dette. Vi vil arbeide for å opprette en utmerkelse for destinasjoner som har utmerket seg i forbindelse med universell utforming.

Fylkeskommunene og fylkesmannsembetene skal legge universell utforming til grunn ved valg av lokaliteter til eget bruk og egne arrangementer.

Reiselivsbedriftene har store utfordringer i forhold til universell utforming. Det er mange små bedrifter som har utviklet seg over tid, og mye av bygningsmassen består av flere byggetrinn som i varierende grad er tilpasset kravene til universell utforming.

Deltasenteret (Statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet) er i gang med arbeid rettet mot reiselivet, og vil være en naturlig samarbeidspartner, sammen med lokale og nasjonale reiselivsaktører. 

Det ble avholdt et seminar i mai 2009 med tema universell utforming og reiseliv, som en start for et langsiktig arbeid på dette feltet.  

Universell utforming i alle ledd i transportkjeden

Mobilitet er en viktig nøkkel til selvstendighet og sosial inkludering. Mobilitet er bare mulig hvis transportsystemet er tilgjengelig og kan brukes ved behov. Transportsystemet omfatter transportmidlene (buss, tog, taxi, fly etc.) og infrastrukturen (vegnett m/fortau, gang- og sykkelveier, parkeringsplasser, skysstasjoner, holdeplasser med installasjoner som automater, trafikantinformasjon og lignende). Alle elementene i transportsystemet må ha universell utforming for at hele reisekjeden skal kunne sies å være tilrettelagt for alle. Dette krever helhetstenkning på tvers av ulike forvaltningsnivå og sektorer.

Fokus på universell utforming av hele transportkjeden vil bidra til å systematisere og kvalitetssikre det arbeidet som nå gjøres i flere etater og organisasjoner.

Målsetting i prosjektperioden er å utarbeide en strategi for å se hele reisekjeden i sammenheng og å sikre universell utforming i alle ledd. Vi skal oppnå konkrete resultater hvor det er mulig å hevde at en reise fra A til B er universelt utformet.

Universell utforming skal innarbeides i konkurransegrunnlaget vedrørende materiellkrav ved kjøp av transporttjenester.

De statlige satsingene gjennom BRA-programmet og KID-ordningen har gitt gode resultater, og erfaringene herfra vil være nyttige i det videre arbeidet.

Hedmark og Oppland har en spesiell rolle knyttet til samferdsel med alle de gjennomgående ruter på veg og jernbane, og mange tunge kollektivknutepunkter. Å lykkes med infrastrukturen er derfor veldig viktig for disse to fylkene. Fylkene har også flere byområder med bybussnett (Elverum, Gjøvik, Hamar, Kongsvinger og Lillehammer) der det ligger store utfordringer i å gjøre kollektivtrafikken universell. Store områder av fylkene ligger innenfor pendlingsomlandet til Osloregionen, og derfor er det også viktig å tilrettelegge for å muliggjøre pendling for flest mulig. 

Arbeidsmål for felles nasjonale mål

1. Integrere universell utforming i regional virksomhet og være forbilde slik at andre fylker og kommuner øker innsatsen på feltet.

• Universell utforming skal inn i alle relevante regionale planer som utarbeides fra og med 2010.
• Det utarbeides kriterier/rutiner for saker som skal til behandling i Rådet for Likestilling for Funksjonshemmede.
• Intern arbeidsgruppe med medlemmer fra ulike fagenheter i fylkesadministrasjonene, inkludert Rådet for likestilling for funksjonshemmede, sikrer at universell utforming tas hensyn til innen de ulike fagområdene.
• Har avholdt idédugnad i september 2009 med innspill fra flere etater/fagenheter.

 2. Bistå kommunene innenfor eget fylke til å bli gode på universell utforming

• Benytte kompetanse fra ressurskommune for universell utforming.
• Utarbeide grov oversikt over planstatus for universell utforming, status for universell utforming av skolebygg og kommunehus/administrasjonsbygning i alle kommunene i Hedmark og Oppland.
• Tilknytte en kontaktperson i hver kommune.
• Opprette nye pilotkommuner 

3. Være dialogpartner og bidragsyter i det nasjonale arbeidet for universell utforming ved å ta initiativ og medvirke i ulike nettverk og samarbeidsfora

• Oppland og Hedmark vil være aktive i ulike nettverk og samarbeidsfora innenfor blant annet stedutvikling, kollektivtrafikk, videregående skoler, folkehelse og reiseliv

4. Formidle kunnskap og resultater til allmennheten

• Opprette en felles nettportal med informasjon, eksempler og gode lenker
• Samarbeide med Høgskolen i Gjøvik og funksjonshemmedes organisasjoner 

5. Initiere og delta i delprosjekter sammen med andre fylker, kommuner, nasjonale og/eller regionale kompetansemiljøer

• Dette følges opp gjennom eksisterende fora og initiativer knyttet til våre satsningsområder. 

Arbeidsmål for fylkenes egne virksomheter 

• Vi vil arbeide for å integrere universell utforming i fylkeskommunens egne virksomheter utover de 4 prioriterte satsningsområdene.

IKT / internett

• Opprette en felles nettportal med informasjon, eksempler og gode lenker.
• Sørge for at funksjoner som ”endring av skriftstørrelse” og ”lytt til teksten” finnes og er lett å finne på alle fylkets nettsider.
• Utforme nettsider i henhold til ”veileder for tilgjengelige nettsider”.
• Arbeide med bevissthet rundt logisk og oversiktelig oppbygning av nettsider. 

Innkjøp

• Universell utforming skal innarbeides i som grunnlag ved alle offentlige innkjøp der det er mulig og relevant. 

Universelt utformede offentlige bygg

• Videregående skoler og øvrig bygningsmasse
• Fylkeskommunens bygningsmasse skal kartlegges, og vi er i gang med kartlegging av videregående skoler ved hjelp av Statsbyggs registreringsverktøy.
• Universell utforming legges som premiss for alle nybygg og ombygginger. 
• Universell utforming og tilrettelegging av kulturminner
• Universell utforming inkluderes som hensyn i arbeidet med kulturminner. 

Økonomi 

Prosjektmidler, som blant annet skal dekke utgifter knyttet til stilling som prosjektkoordinator, inkludert utgifter til kontorhold, reiseutgifter, møter og seminarer: 

• Miljøverndepartementet               kr 400 000 pr. år
• Oppland fylkeskommune             kr 100 000 pr. år
• Hedmark fylkeskommune            kr 100 000 pr. år
• Fylkesmannen i Oppland             kr 50 000 pr. år
• Fylkesmannen i Hedmark            kr 50 000 pr. år

 Sum: Kr 700 000 pr. år i 3 år + kr 200 000 i 2009 = kr 2 300 000

Universell utforming er en naturlig del av fylkeskommunenes og fylkesmennenes ansvarsområder. Vesentlig ressursbruk i øvrige stillinger innen blant andre plan, kollektivtrafikk, eiendom, innkjøp, regional utvikling, tannhelse og folkehelse vil også bidra til implementering av universell utforming og sikring av at det ivaretas innen hvert enkelt felt.

Fylkeskommunene og fylkesmennene vil innarbeide midler for prosjektarbeidet i eget budsjett og til mer konkrete tiltak i framtidige budsjetter. Fylkene skal stille krav til universell utforming ved tildeling av midler.