Din nettleser er for gammel. Vennligst oppgrader nettleseren din eller last ned en alternativ nettleser som Google Chrome eller Firefox.

Økonomi - Folkebibliotekstatistikken 2015

I 2014 utga Oppland fylkesbibliotek rapporten «Bibliotekstatistikken 2013». Hovedfokuset i rapporten var folkebibliotekenes økonomi; Er det i 2013 noen sammenheng mellom bruken av bibliotekene og bibliotekenes medie- og personalressurser? Ved å summere indikatorene «besøk per innbygger» og «utlån per innbygger» fikk vi indikatoren «bruk av bibliotektjenesten».

Rapporten konkluderte med at kommuner som satser økonomisk på bibliotektjenesten får tilbake en bibliotektjeneste som blir en enda viktigere institusjon for kommunens innbyggere. Det var en klar sammenheng mellom bibliotekets lønnsutgifter per innbygger og bruken av biblioteket. Det var en enda klarere sammenheng mellom bibliotekets medieregnskap per innbygger og bruken av biblioteket.

I år ønsker vi å finne ut om sammenhengen er like tydelig i 2015 som i 2013. Vi ønsker også å finne svaret på om det brukes mer eller mindre penger på bibliotekenes personal- og medieressurser i 2015 enn i 2013.

Bibliotekenes personal- og medieressurser

Tabell 1: kommunene er sortert fra høyest til lavest regnskap lønn- og sosiale utgifter per innbygger.  2013-kroner er omregnet til kroneverdien i 2015. SSBs konsumprisindeks slår fast at en 2013-krone tilsvarer 1,04 kroner i 2015.

Vang, Lom og Skjåk bruker mest penger per innbygger på lønn- og medier per innbygger. De kommunene som bruker minst penger på lønn- og medier per innbygger er Øyer, Gjøvik og Gausdal. Øyer og Gausdal har tross alt hatt en positiv utvikling fra 2013 til 2015, mens Gjøvik har hatt en negativ utvikling.

Den totale utviklingen i Oppland er positiv. Det brukes 7 prosent mer på lønn og 9 prosent mer på medier i 2015 enn i 2013.

Tabell 1. Lønn- og medieregnskap per innbygger

Tabell 1. Lønn- og medieregnsskap per innbygger - Klikk for stort bilde
Bruken av bibliotekene og bibliotekenes personalressurser i Oppland

Er det noen sammenheng mellom bruken av bibliotektjenesten og bibliotekets personalressurser?
For å finne svaret, benytter vi samme metode som i 2013; vi foretar en regresjonsanalyse. Regresjonsanalyse er innen statistikk en kvantitativ analyse av sammenhenger mellom en avhengig variabel og en eller flere uavhengige variable. I vårt tilfelle har vi i figur 1 brukt «bruk av bibliotektjenesten per innbygger» (summen av utlån per innbygger og besøk per innbygger) som responsvariabel (Y-aksen) og «lønn og sosiale utgifter per innbygger» som forklaringsvariabel (X-aksen).

Figur 1: Regresjonsanalyse: Sammenhengen mellom «bruk av bibliotektjenesten per innbygger» og «lønnsutgifter per innbygger»Figur 1: Regresjonsanalyse: Sammenhengen mellom «bruk av bibliotektjenesten per innbygger» og «lønnsutgifter per innbygger» - Klikk for stort bilde

Den kvadrerte koeffisient, R2, går fra 0 til 1, hvor 0 er ingen sammenheng mens 1 er perfekt sammenheng. En regresjonskoeffisient mellom 0,5 og 0,6 er en klar sammenheng. Figur 1 viser at R2 er 0,61. Med så mange datapunkter er det statistisk helt usannsynlig at sammenhengen har oppstått av en ren tilfeldighet. Med tanke på alle andre årsakssammenhenger er det påfallende hvor stor sammenheng det er mellom bruken av biblioteket og lønnsutgiftene per innbygger.
I 2013 var R2=0,57. Sammenhengen mellom bruken av biblioteket og lønnsutgifter er marginalt større i 2015 enn i 2013.

Bruken av bibliotekene og bibliotekenes medieressurser

Figur 2: Regresjonsanalyse: Sammenhengen mellom «bruk av bibliotektjenesten per innbygger» og «Medieregnskap per innbygger» Figur 2: Regresjonsanalyse: Sammenhengen mellom «bruk av bibliotektjenesten per innbygger» og «Medieregnskap per innbygger» - Klikk for stort bilde

I figur 2 er den kvadrerte koeffisient (R2) 0,44.  Også når man sammenlikner «bruk av bibliotektjenesten» og «mediekjøp per innbygger» er det en sammenheng mellom kommuner som har et høyt medieregnskap per innbygger og bruken av biblioteket. Men sammenhengen er ikke like klar som i 2013 (R2=0,61).

Oppsummering

I 2015 er det faktoren «lønnsutgifter per innbygger» som har størst betydning for bruken av bibliotektjenesten. Faktoren «medieregnskap per innbygger» har ikke like stor betydning. Dette er i så fall en endring fra 2013 hvor begge faktorene var like viktig.

Høye lønnsutgifter vil kunne bety bedre åpningstider og bibliotekpersonell som er tilgjengelig i større grad. Det kan også bety at personell har tid og mulighet til å skape aktivitet i bibliotekrommet, som formidling og arrangementer.  Dette kan være et utrykk for at andre ting enn bibliotekets samlinger har blitt viktigere for brukerne.

Sist oppdatert 19.04.2017
Fant du det du lette etter?
Login for redigering