Din nettleser er for gammel. Vennligst oppgrader nettleseren din eller last ned en alternativ nettleser som Google Chrome eller Firefox.

Peer Gynt slår an i tegneserieformat

Det ble kamp om Peer Gynt i Den kulturelle skolesekken denne høsten. Produksjonen var den flest videregående skoler i Oppland ønsket seg.  

Nå har illustratør Geir Moen turnert i en uke, og besøkt fem ulike videregående skoler i Gudbrandsdalen og Lillehammer. Her framfører han Peer Gynt som et foredrag.

Torsdag fikk elever fra Vg3 påbygg ved Lillehammer videregående skole, avd. Nord oppleve Peer Gynt i tegneserieformat.

- Vi har fått veldig positive tilbakemeldinger fra elevene, forteller Mari Holø Brenden, som er bibliotekar og kulturkontakt ved skolen.

Lærerne synes at foredraget er en flott introduksjon til Ibsen og Peer Gynt, et tema som elevene straks skal gå i gang med i norskfaget.

- Nå er tegnserieromanen også stilt ut og gjort synlig på skolebiblioteket, legger hun til.

Drømte om Peer Gynt som tegneserie

Moen stortrives med å turnere for Den kulturelle skolesekken, noe han har gjort med ulike produksjoner i mer enn ti år.

- Peer Gynt betyr svært mye for meg personlig. Helt siden jeg leste historien for første gang som ungdom har jeg drømt om å utgi den i tegneserieformat, forteller Moen.

Nå er drømmen blitt virkelighet, og boka er utarbeidet i samarbeid med manusforfatter David Zane Mairowitz. Moen brukte tre og et halvt år på illustrasjonene i boka.

Hvem er egentlig Peer?

Under foredraget vektlegger han at Peer Gynt kan fortolkes på uendelig mange måter, og at nye momenter dukker opp hver eneste gang man leser historien.

- Hvem er egentlig Peer? Hva driver han med?

Moen sier i foredraget at han personlig sympatiserer med Peer til tross for de gale valgene han tar. Andre ser Peer kun som en amoralsk og egoistisk fyr.

Prestasjonsangst på Vinstra

Moen røper at han var ekstra spent før han besøkte Vinstra videregående skole.

- Jeg hadde faktisk litt prestasjonsangst før besøket på Vinstra. Jeg tenkte at de som er bosatt midt i Peer Gynts rike kanskje kjenner historien enda bedre enn meg, og at det jeg skulle fortelle ville framstå som banalt. Det viste seg at slik var det ikke, og at flere av elevene verken hadde lest eller sett historien framført tidligere, forteller Moen.

Han forteller videre at han tilpasser presentasjonen for gruppa.

- Dersom det for eksempel er elever fra musikk, dans og drama jeg møter, legger jeg mer vekt på hvordan jeg arbeider med kroppsholdninger og kroppsspråk i tegningene mine. Når jeg møter elever som går design og håndverk, vinkler jeg foredraget mer mot bildeanalyse, fargekoding og lignende.

Ibsen er like relevant i dag

Carina Gjelsvik er produsent for visuell kunst og kulturarv i Den kulturelle skolesekken, og mener at Moens identifisering og egen fortolkning er en av flere positive sider ved produksjonen.

- Det at han trekker paralleller mellom seg selv og Peer poengterer det at Ibsen og hans verk er like relevante i dag som da de ble skrevet for 150 år siden, sier Gjelsvik.

Gjelsvik synes også det er flott at produksjonen treffer flere kunst- og kulturuttrykk.

- Peer Gynt er en viktig del av vår nasjonale kulturarv, og innenfor litteratur er Ibsen en av de største. I Moen sin presentasjon blir elevene dessuten kjent med visuell kunst og illustrasjonsfaget, avslutter hun.

Det vanket gode ord etter framføringen av Peer Gynt på Lillehammer videregående skole. - Klikk for stort bildeDet vanket gode ord etter framføringen av Peer Gynt på Lillehammer videregående skole.

Sist oppdatert 30.10.2017
Fant du det du lette etter?
Login for redigering