Din nettleser er for gammel. Vennligst oppgrader nettleseren din eller last ned en alternativ nettleser som Google Chrome eller Firefox.

Arkeologi og kulturminner

Arkeologiske kulturminner er gjenstander og  faste kulturminner som er eldre enn 1537 e.Kr., som for eksempel pilspisser, smykker, gravhauger, fangstgroper og steinalderboplasser.

Fylkeskommunen har ansvar for alle arkeologiske kulturminner som er eldre enn 1537 e.Kr. Disse kulturminnene er automatisk fredete.

Fylkeskommunen har også ansvar for nyere tids kulturminner i Oppland med regional og nasjonal verdi, som gamle bygninger, veianlegg og krigsminner, som er yngre enn 1537 e.Kr.

Vi jobber for å ta vare på  kulturminner for kommende generasjoner. En viktig oppgave er derfor å sikre at kunnskap om kulturminnene blir tatt vare på gjennom arkeologiske registreringer og utgravninger. Dette gjøres for eksempel i samarbeid med Kulturhistorisk museum og Riksantikvaren i forbindelse med utbyggingssaker.

Vi skaper interesse for og sprer kunnskap om kulturminner i Oppland gjennom formidling og samarbeid med kommuner, regionmuseer og andre aktører.

Hva er automatisk fredete kulturminner?

Automatisk fredete kulturminner er kulturminner som er fredet direkte gjennom kulturminneloven. Dette gjelder i hovedsak alle spor etter menneskelig aktivitet fra før 1537, som gravhauger, fangstgroper, helleristninger, steinalderboplasser og løse gjenstander. Disse kalles også fornminner eller arkeologiske kulturminner.

Samiske kulturminner og alle båter og skipsvrak som er eldre enn 100 år, bygninger fra perioden 1537-1649, mynter fra før 1650 og kulturminner på Svalbard fra før 1946 er også automatisk fredete direkte gjennom kulturminneloven.

I Oppland har vi over 11300 automatisk fredete kulturminner. Alle har tilgang til informasjon om disse kulturminnene gjennom kulturminnesok.no.

Hva er nyere tids kulturminner?

Nyere tids kulturminner er spor etter menneskelig aktivitet fra 1537 og frem til i dag. Nyere tids kulturminner kan være fredete, vernede eller verneverdige.

Fredete kulturminner

Riksantikvaren kan frede nyere tids kulturminner gjennom å fatte et vedtak om fredning gjennom kulturminneloven. Alle kulturminner som vedtaksfredes av Riksantikvaren er av nasjonal verdi. De fleste vedtaksfredete kulturminnene i Norge er stående bygninger, men også kulturmiljø, som gamle kulturlandskap og helhetlige bymiljø, og andre kulturminner som båter, fløtningsanlegg og industrielle kulturminner, kan vedtaksfredes.

Vernede kulturminner

Vernede kulturminner er kulturminner som er tatt vare på for fremtiden av kommunene og fylkeskommunen, enten gjennom plan- og bygningsloven eller etter avtale med eier eller bruker. Vernede kulturminner har enten lokal, regional eller nasjonal verdi, og bestemmelser i planene styrer hva som kan skje med disse kulturminnene. I Oppland har vi mange vernede kulturminner, som for eksempel kirker, husmannsplasser og gårdsanlegg, vei- og jernbaneanlegg og krigsminner.

Verneverdige kulturminner

Det finnes også verneverdige kulturminner som ikke er fredet eller vernet gjennom kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. Disse kulturminnene kan ha både lokal og regional verdi. Om et kulturminne er verneverdig vurderes ofte ut fra flere kriterier. Et kulturminne kan anses som verneverdig fordi det er en kunnskapskilde, gir grunnlag for en opplevelse, har bruksressurs eller aldersverdi. Kulturminnets verneverdi kan også vurderes uavhengig av alder.

Park-kafeen i Søndre Park i Lillehammer og Fokstugu Fjellstue på Dovrefjell er et gode eksempel på verneverdige kulturminner som oppfyller flere av disse kriteriene.

Sist oppdatert 04.06.2015
Fant du det du lette etter?
Login for redigering