Din nettleser er for gammel. Vennligst oppgrader nettleseren din eller last ned en alternativ nettleser som Google Chrome eller Firefox.

Fredete og verneverdige hus

Her kan du lese mer om fredete hus, verneverdige hus og SEFRAK-hus. Vedlikehold og istandsetting av eldre hus kan by på utfordringer. Husk at det finnes både eksperthjelp og tilskuddsordninger.

Hva er fredete hus?

Bygninger fra før 1537 og samiske bygninger som er eldre enn 100 år er automatisk fredete. Fredning er det sterkeste virkemiddel vi har for vern av bygninger. Det er Riksantikvaren som fatter vedtak om fredning.

Nærmere 5700 bygninger i Norge er fredet. Mange av disse bygningene representerer en tidsepoke, viktig kulturhistorie og samfunnsutvikling, eller har høy arkitektonisk verdi på nasjonalt nivå.

Endringer og restaurering av fredete bygninger ut over ordinært vedlikehold krever dispensasjon fra kulturminneloven. Arbeidet må utføres etter antikvariske retningslinjer, noe som betyr at eldre bygningsmateriale må bevares og repareres. Dersom eldre bygningsmaterialer må skiftes ut, skal huset bygges opp igjen med en nøyaktig kopi av bygningsdelen. Restaurering av fredete hus skal utføres av håndverkere med spesialkompetanse. 

I Oppland kan eiere av fredete hus få råd og veiledning om istandsetting, vedlikehold og ulike tilskuddsordninger fra bygningsvernrådgivere ved museene. Ved ekstrautgifter ved istandsetting av fredete bygninger og anlegg kan eier få dekket kostnadene helt eller delvis etter søknad. Tilskudd fordeles via fylkeskommunene, på bakgrunn av midler fra Riksantikvaren.  

Mer informasjon om det å eie eller forvalte fredete bygninger og anlegg finnes på Riksantikvarens hjemmesider. Her finnes også en oversikt over tips og råd for istandsetting etter antikvariske retningslinjer. På nettsiden til kulturminnesøk finner du en oversikt over freda bygninger og anlegg i Norge.

Hva er verneverdige hus?

Verneverdige hus er bygninger som er vernet gjennom plan- og bygningsloven eller etter avtale med eier. Det finnes en rekke kriterier for å vurdere verneverdien til et hus, og mange hus blir vurdert som verneverdige ut fra kriterier som høy alder, autentisitet, kunnskapsverdi og opplevelsesverdi.

Verneverdi kan også vurderes etter hvor sjeldent eller representativt et kulturminne er. En bygningstype som tidligere hadde stor utbredelse, men som i dag er sjelden, kan være viktig å bevare. Noen hus var unike allerede da de ble bygd og har spesielle arkitektoniske eller kunstneriske kvaliteter. Her kan det for eksempel være snakk om offentlige bygninger som kirker, rådhus, spesiell villaarkitektur, eller eldre gårdshus med særpreget dekor.

Bygninger og andre kulturminner med en betydningsfull kulturhistorie kan også vurderes som verneverdige. En fabrikkbygning forteller om industrihistorien, et våningshus fra 1700-tallet om landbrukshistorie og et kunstnerhjem kan være verdifullt som et minne om en betydningsfull kunstner. Vi vurderer også kulturminnenes miljøverdi, og hvilken betydning de har i en større helhet og som en del av sine omgivelser.

Dersom du skal restaurere eller utføre arbeid som kan skade eller endre et kulturminne så er lurt å undersøke om kommunen har vedtatt en kommunedelplan for kulturminner først. Kommunen kan ha vedtatt bestemmelser eller retningslinjer for hvordan verneverdig bebyggelse og kulturminner skal ivaretas, og hvor store inngrep som tillates. Sentrale deler av Gjøvik og Lillehammer er av Riksantikvaren definert som «NB!-områder». Dette er bymiljøer med nasjonal verneinteresse. Bygninger kan også være regulert til bevaring fordi de har lokal eller regional verneverdi. Dette er bygninger som representerer viktige historiske trekk lokalt eller for regionen.

Det er kommunen som fatter vedtak i bygge- og rivesaker i tilknytning til verneverdige hus. Fylkeskommunen har ansvar for å gi råd og veiledning til kommunenes forvaltning av verneverdige hus. Eiere kan også sende søknad til fylkeskommunen i forkant av tiltak på verneverdige bygg og anlegg.

Ved søknad om riving eller vesentlig endring av bygninger som er eldre enn 1850 skal kommunen gi fylkeskommunen mulighet til å uttale seg om saken.

Hva er SEFRAK-hus?

SEFRAK står for "Sekretariatet for registrering av faste kulturminner i Norge". Dette er et landsdekkende register over cirka 515 000 eldre bygninger og andre kulturminner. Registreringen ble gjennomført som i 1975-1995. Bygningene ble beskrevet, kartfestet, oppmålt og fotografert. En begrenset del av tekstinformasjonen er lagt inn i matrikkelen.

Det er cirka 42 000 SEFRAK-registrerte bygninger i Oppland. Registreringsskjemaene for Opplands SEFRAK- register er arkivert hos museene eller Fylkesarkivet og fotonegativene er arkivert på Maihaugen.

At et hus er SEFRAK-registrert betyr i seg selv ikke at det er knyttet bestemmelser eller restriksjoner til huset.  Hvorvidt huset er verneverdig i dag, vurderes ut fra vernekriterier som du kan lese om i "Hva er verneverdige hus".  Verneverdien må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dette gjøres av fylkeskommunen. 

Mange SEFRAK-hus har lokal eller regional verneverdi, og vi anbefaler at eiere av SEFRAK-hus kontakter kommunen ved planer om riving eller vesentlig endring av bygninger som er oppført før 1900-tallet.

Sist oppdatert 06.07.2016
Fant du det du lette etter?
Login for redigering