Din nettleser er for gammel. Vennligst oppgrader nettleseren din eller last ned en alternativ nettleser som Google Chrome eller Firefox.

Håndverk

Håndverk er produksjonsmetoder der en hovedsakelig bruker hender og enkle verktøy. Våre håndverkstradisjoner nyter stor respekt verden over og er med på å gi oss identitet, tilhørighet og stolthet.

Opplands mange fredete og verneverdige bygninger og anlegg er et resultat av rike håndverkstradisjoner gjennom mange generasjoner. Råmaterialer som metall, tømmer og stein er ofte hentet ut lokalt, og kyndig foredlet med enkelt håndverktøy og personlig innsikt av tømreren, mureren, smeden, blikkenslageren, gjørtleren, snekkeren, treskjæreren m.fl.  Eksempel på håndverkernes mange produkter er laftehus og – hytter, grunnmurer, gruer, vinduer, dører, møbler og redskaper i tillegg til håndverk som ikke er knyttet til bygninger og anlegg.

Håndverkskunnskapen, altså evnen til å utøve håndverket, er i sin natur handlingsbåren. Den tilegnes best ved å herme etter de som kan håndverket, og gjennom å terpe på utførelse og å reflektere over eget og andres arbeid. Tradisjonelt har svennen lært ved å arbeide side om side med sin mester. Denne læringsformen er ikke like utbredt i dagens utdanningssystem, og mange tradisjonelle håndverksfag er i ferd med å forsvinne.

Oppland har fortsatt levende håndverkermiljøer i vekst innen flere fagområder og disse næringene utgjør viktige distriktsarbeidsplasser. Mange av håndverkermiljøene har hele eller deler av sin virksomhet knyttet til restaurering og rehabilitering av fredet og verneverdig bygningsmasse. Her stilles strenge krav til kyndighet og kompetanse hos den utøvende håndverkeren, både når det gjelder kvalitet på arbeidet og kommunikasjon med eier, forvaltning og andre involverte.

Fylkeskommunen arbeider aktivt og målrettet for å styrke og videreutvikle disse miljøene, blamt annet gjennom tilrettelagte studietilbud. 

Materialkunnskap

Fredete og verneverdige bygninger forteller oss mye om tidligere tiders håndverksutøvelse og materialbruk. Ved å studere verktøyspor, kvaliteten på materialene og hvilke kvaliteter som er brukt hvor i bygningen, får vi et godt bilde av forholdene rundt byggingen og håndverkerens kunnskap og ferdigheter. Ofte ser vi at en allerede ved uttaket av trær i skogen hadde et bevisst forhold til hvilke egenskaper en var ute etter og hvilke trær og dimensjoner som innfridde disse. Tidspunkt for uttak og videre bearbeiding til ferdige materialer var heller ikke basert på tilfeldigheter og gjorde sitt til å sikre gode og varige byggematerialer.

Tre er under visse forhold et svært forgjengelig materiale. Like fullt: Kunnskap, dvs. bevisst materialbruk, god håndverksutførelse og jevnlig vedlikehold har bidratt til at vi fortsatt har mange bevarte gamle trehus også i Oppland.

Ved alt vedlikehold og utbedringsarbeid på fredete og verneverdige bygninger er det avgjørende at vi tar vare på og viderefører de tradisjonelle kvalitetene vi finner. Dette fordi:

  • Materialkvaliteten ofte er høy
  • Mange utvendige og innvendige overflater og bygningsdeler har en aldersverdi som aldri kan kopieres.
  • Gamle hus er håndarbeid! Vis respekt for den arbeidsglede og det slit som ligger nedfelt i bygningen og bygningsdetaljene.
  • Bygningen er et viktig arkiv som viser kunnskap og teknikk som delvis er forsvunnet som levende tradisjon, men som det er mulig å hente fram igjen.

Enkelte Opplands-bedrifter har spesialisert seg på foredling og salg av trematerialer i kvaliteter som restaureringsmarkedet etterspør. 

Aktuelle lenker

Kontakt våre bygningsvernrådgivere

De fleste eiere av gamle bygninger føler behov for råd og veiledning når de skal i gang med vedlikehold og/eller utbedringer på disse. Tidlig og god informasjon gjør huseieren bedre i stand til å treffe valg som ivaretar og framhever kulturminneverdiene i stedet for å forringe dem.

For å imøtekomme dette behovet og videre bidra til å redusere tapet av verneverdig bebyggelse har Oppland fylkeskommune lagt til rette for en lokal rådgivingstjeneste i form av et fylkesnettverk av bygningsvernrådgivere med base i regionmuseene. Bygningsvernrådgiverne arbeider utadrettet for å gjøre bygningsvernet mer synlig og tilgjengelig for folk flest. De tilbyr gratis råd og veiledning i forbindelse med planlagte tiltak på fredet og verneverdig bygningsmasse og hjelp med tilskuddssøknader, innenfor en ramme på ett dagsverk.

Ved behov for mer omfattende dokumentasjon/forundersøkelser blir det formidlet kontakt med kvalifiserte håndverkere som kan ta på seg oppdraget som ordinært arbeid. Bygningsvernrådgiverne betjener også skoleelever, håndverkere, kommunene og fylkeskommunen.

Disse er bygningsvernrådgivere i Oppland:

  •  Trond Raddum, Mjøsmuseet, tlf. 997 08 018,  e-post: trond.raddum@mjosmuseet.no
  •  Dag Lindbråten, Randsfjordmuseene, tlf. 950 22 367, e-post: dl@randsfjordmuseene.no
  •  Odd Arne Rudi, Valdresmusea, tlf. 976 89 065, e-post: odd.arne.rudi@valdres.museum.no
  •  Håvard Syse, Gudbrandsdalmusea, tlf. 456 05 347, e-post: havard.syse@gudbrandsdalsmusea.no

I tillegg har Fylkeskommunen avtale med Maihaugen om kjøp av rådgivningstjenester i Gausdal-, Lillehammer- og Øyer-regionen og Jeanette Myhre Ernst i Midt-Gudbrandsdalen (Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron). Henvendelser i disse områdene rettes til kulturarvenheten i fylkeskommunen, Tlf. 48 10 13 57, e-post: tore.robergshagen@oppland.org.    

Sist oppdatert 04.09.2017
Fant du det du lette etter?
Login for redigering