Din nettleser er for gammel. Vennligst oppgrader nettleseren din eller last ned en alternativ nettleser som Google Chrome eller Firefox.

Ny skoledebatt med klare skillelinjer

De økonomiske utfordringene innen videregående opplæring overskygget fylkeskommunens plussresultat for fjoråret.

Driften av Oppland fylkeskommune gikk i solid pluss i 2016, eller med et regnskapsmessig mindreforbruk, som det heter. Fylkestinget fugte fylkesrådmannens innstilling for disponering av overskuddet på 59,2 millioner kroner:

  • 20 millioner til disposisjonsfond for videregående opplæring
  • 25 millioner til nytt disposisjonsfond for videreutvikling av cyber-/informasjonssikkerhet
  • 10 millioner til nytt disposisjonsfond til oppfølging av bioøkonomistrategien
  • 4,2 millioner til styrking av disposisjonsfond for overtallighet og omstilling.

CT-scannere til LMSene

Eneste endringsforslag kom fra opposisjonen, som ønsket å bruke 10 millioner kroner til innkjøp av CT-scannere ved de lokalmedisinske sentrene i Valdres og på Otta. De ønsket også å ta driftsansvaret i 5 år. Etter den tid forutsettes det at Sykehuset Innlandet overtar ansvaret for driften.

-  Dette er viktig for slagpasienter, hvor rask behandling er avgjørende, sa forslagsstiller Thorleif Bang (H), og viste til gode erfaringer i Hallingdal.

Flertallet sa nei, med begrunnelse i at dette ikke er fylkeskommunens oppgave og usikkerhet rundt kostnadene.

- Etter 15 år med foretaksmodell vil Høyre nå ta et større ansvar for sykehusene. Det ble ikke nevnt blant de nye oppgavene til fylkeskommunen i forbindelse med presentasjonen av regionreformen onsdag, sa Kjersti B. Fremstad (Sp).

Fylkesordfører Even Aleksander Hagen pratet varmt for avsetningen til videreutvikling av cybersikkerhet.

- Vi har verdensledende miljøer. Det er viktig å være med på å utvikle og løfte dette miljøet videre, mente han.

40 millioner i minus

Om debatten rundt årsmeldingen ikke synliggjorde de store uenighetene, er skillelinjene langt tydeliger når økonomien innen videregående opplæring diskuteres. Slik var det også da budsjettrammen for videregående opplæring ble økt med 20 millioner kroner.

Videregående opplæring brukte nærmere 40 millioner kroner for mye sist år, knyttet til driften av de videregående skolene og fagopplæringen. At flere velger et yrkesfaglig løp, som er politisk ønsket, er kostbart for fylkeskommunen.

- Den gode jobben som er gjort i fagopplæringa har blitt mer kostnadskrevende enn det som har vært kjent. Vi har formidlet et historisk antall lærlinger ut i lære og det straffer seg økonomisk. I Oppland vil vi betale prisen for å utdanne flere fagarbeidere. Vi snakker ikke om det bare i festtaler, vi gjør det i praksis og vi tar regninga for det når kunnskapsministeren ikke vil, sa Anne-Marte Kolbjørnshus (Ap), leder av komité for opplæring og kultur.

Det er satt inn konkrete tiltak for bedre økonomisk styring ved de skolene som sliter mest. Politikerne ønsker å være tett på dette.

 - Vi ønsker at fylkesutvalget skal få månedlige oppdateringer på status med dette arbeidet, varslet Kolbjørnshus.

Vil se på strukturen

Kolbjørnshus var i sitt innlegg inne på at situasjonen vil kunne kreve vanskelige valg av politikerne. Hun mente likevel at forslaget fra opposisjonen er å gå et steg lenger enn nødvendig.

For opposisjonen ønsket en sak til junitinget med varige tiltak i videregående opplæring for å sikre et godt og framtidsretta tilbud fra og med skoleåret 2018/2019. Det innebærer en ny omkamp om hele skolestrukturen.

- Vår skoledrift er ikke bærekraftig. Kostnadsnivået er ikke i tråd med rammene, og det vil måtte gå ut over kvaliteten. Fylkeskommunen har en romslig økonomi og det er rammer til satsinger. Da må vi politikere evne å prioritere, sa Vegard Riseng (H).

- Det er vårt ansvar. Vi må endre kursen for å skape et bærekraftig tilbud, og slutte å bruke ostehøvelen, la Kari-Anne Jønnes (H) til.

Fylkesordfører Even Aleksander Hagen ville vite om det også kunne bety nedlegging av skoler i Oppland.

- Ja, svarte Jønnes tydelig.

Medisin før diagnose?

Resten av debatten gikk i samme spor; en opposisjon som ønsker å ta større grep enn det posisjonen er villig til, og hvem som har ansvaret for uføret. Til det siste gikk de fleste politikerne langt i å legge skylda på seg selv.

- Det er sprik mellom våre vedtak om hva vi ønsker å by fram og våre ressurser. Vi må ta ansvar for dette selv. Jeg tror vi nå er kommet til et punkt hvor vi må ta realitetene inn over oss, oppfordret Eivind Brenna (V).

Partikollega Christin Guldahl Madsen var ikke i tvil om hva som er realitetene:

- Vi har ikke økonomi til å videreføre så mange skoler med så mange valg, hevdet hun.

- Struktur er bare et middel. Det er innholdet som er viktigst, supplerte Riseng.

Aud Hove (Sp) og Anne Lise Fredlund (SV) var ikke med på at det er struktur som er svaret.

- Det er bekymringsfullt at opposisjonen har skrevet ut medisinen før det er stilt diagnose, påpekte Fredlund.

Vedlegg:

Publisert av Halvor Løkken. Sist oppdatert 06.04.2017
Fant du det du lette etter?
Login for redigering